11. september 2001: Terrorister flyr inn i World Trade Center i New York. Hele den vestlige verden skjelver av redsel for nye terrorangrep. Det innføres strengere sikkerhetskontroller, nye pass, mer telefonavlytting, sporing av mobiltelefoner og overvåkning av trafikken på Internett for å hindre nye angrep og andre kriminelle handlinger.
 |
Bruk og misbruk
Den økte frykten for terror og annen alvorlig kriminalitet gjør at grensen for hva vi godtar av kontroll og overvåkning flyttes.
Den teknologiske utviklingen gjør at det faktisk er mulig. De fleste er positive til at elektroniske spor benyttes for å bekjempe
kriminalitet, men er det riktig at vi alle mer eller mindre behandles som mistenkte i tilfelle vi gjør noe galt en gang i
fremtiden?
Aldri før har det vært mulig å samle så mange opplysninger om hver enkelt av oss. Disse opplysningene kan det også være fristende
å bruke til andre formål enn det de er innsamlet for. Elektroniske spor kan benyttes til formål vi ikke liker, blant annet
av kommersielle virksomheter som benytter elektroniske spor i markedsføring og salg.
Gode hensikter
Det er mange som samler inn informasjon om deg for å kunne tilby gode tjenester. Du er for eksempel registrert i offentlige
helse- og skoleregistre, i den hensikt å tilby deg gode offentlige tjenester. Politi og rettsvesen har behov for å samle informasjon
og sjekke elektroniske spor som hjelp til å etterforske og dømme kriminelle, sikre liv og opprettholde lov og orden i samfunnet.
Det er viktig å ha klare regler for hvem som har lov til å samle opplysninger om andre, hvordan disse opplysningene skal behandles,
hva de kan brukes til og hvor lenge de kan lagres. Opplysninger som er samlet for ett formål skal ikke uten videre kunne brukes
i andre sammenhenger.
Mer og mer av det vi gjør blir registrert. Kameraer følger oss på stadig flere steder. Noen ser oss og samler informasjon om oss selv om vi ikke gjør noe galt. Enkelte synes det er ubehagelig, selv om de har rent mel i posen.
Kan overvåkning alltid rettferdiggjøres?
