Kildekritikk

Kildekritikk

Introduksjon

Kildekritikk

Når du ser nyheter på TV eller leser noe i avisen, regner du sikkert med at det som sies eller skrives er sant. Hvis du er på Internett regner du kanskje også med at du kan stole på den informasjonen som ligger der. Men sånn er det ikke alltid.

Visste du at?

  • Fakta

      • Bruk filteret i hodet
      • En liten spion
      • Spill kan koste deg svært dyrt
      • Opphavsrett
      • Hvor fant du det?
      • Reklamelenker - Adlinks
      • Apper trenger informasjon om deg

    Fra virkeligheten

    • Victor (10) brukte 58.000 kr i mobilspill
    • Spill fulle av reklame
    • Lar Google gjøre leksene
    • Avslørte forfalsket megahai
    • Fikk sms fra falsk pappa

Oppgaver

Diskusjon

  1. Det er viktig å være kritisk til det dere finner på nett. Det er ikke sikkert alt som står der er sant. - Søk på noen kjente navn på nett. Finner dere informasjon som dere tror ikke er riktig? - Hvordan kan dere vite hvilken informasjon dere skal tro på og ikke? - Er det noen nettsider dere kan stole mer på enn andre? Hvorfor/hvorfor ikke? - Tror dere alt det som står i bøkene på skolebiblioteket stemmer? - Tror dere læreren deres vet fasitsvaret på alt? - Hvordan skal dere vite hvilken informasjon dere kan stole på? - Lag en sjekkliste med gode råd som dere kan bruke når dere leter etter informasjon på nett.
  2. Det kan være forskjellig fra skole til skole, og fra klasse til klasse, hvilke regler dere har ved bruk av Internett til en skoleoppgave. - Sjekk om skolen/klassen har regler for hvordan dere skal bruke slik informasjon. - Hvordan skal læreren vite hva dere har skrevet selv og hva dere har funnet på Internett? - Sett opp forslag til regler eller retningslinjer.
  3. Både nettsteder og bloggere kan tjene mye penger på reklame. - Gå inn på noen av de nettstedene som dere i klassen bruker mest på fritida: - Finner dere reklame på noen av dem? - Plukk ut fem reklamer fra nettstedene og diskuter innholdet. - Hvilke virkemidler har de brukt? - Er det tydelig at dette er reklame? - Gir reklamen god informasjon om produktet? - Gå inn på noen av de mest populære bloggene og se etter sponsede innlegg. - Hvordan er det merket? - Er det tydelig at dette er reklame?

Oppgaver

Egenoppgaver

  1. Enten du leser aviser eller er på nett, er du omgitt av reklame selv om du kanskje ikke alltid tenker over det. - Har du opplevd at det kommer opp reklame som forstyrrer deg i det du holder på med når du er på mobil eller nett? - Hvorfor tror du reklame brukes på denne måten? - Vet du om noen nettsider med spill laget av selskaper som ønsker å selge et produkt? Hvilke?
  2. Mange reklamerer for at du kan betale for det du kjøper ved hjelp av mobilen eller over Internett. - Tror du det gjør at folk kjøper mer enn om de hadde betalt direkte med penger? - Har du noen gang kjøpt noe eller betalt noe ved hjelp av mobilen? Fikk du det du skulle? - Har du noen gang brukt penger uten å være klar over det på mobil eller nett? I så fall hvordan?
  3. Opphavsrett er er en viktig rettighet. - Finn ut hva ordet opphavsrett betyr. - Hvorfor er det viktig med regler rundt dette? - Har du noen gang funnet bilder, musikk eller film på Internett og lagret dette? - Betalte du for det du fant? - Delte du det du fant med noen etterpå?

Filmer

Skrev du stil om DEN hesten der?

Skrev du stil om DEN hesten der?

Du glemte kanskje å sjekke hvem som hadde lagt det ut, og vips så hadde du levert inn noe som var helt på trynet? Kanskje ikke så rart at de andre lo av deg, men hva kan du gjøre for å unngå det neste gang? Tenk deg om – det er du som må skille fleip fra fakta på nettet ! Filmen er laget av Mikrofilm.

Hva er digital dømmekraft?

Hva er digital dømmekraft?

Digital dømmekraft er et begrep som ofte dukker opp, både her på Dubestemmer.no, i læreplanverket og andre steder. Men hva er egentlig digital dømmekraft, og hvorfor trenger vi det? Denne korte filmen er laget av Sølvsuper på oppdrag fra dubestemmer.no.
Kildekritikk

Når du ser nyheter på TV eller leser noe i avisen, regner du sikkert med at det som sies eller skrives er sant. Hvis du er på Internett regner du kanskje også med at du kan stole på den informasjonen som ligger der. Men sånn er det ikke alltid.

Illustrasjon kildekritikk 9-13 år

Alle aviser og TV-kanaler har ansvar for at det de trykker og sender er riktig, og det er ofte en redaktør som er ansvarlig for dette. Hvis de bevisst forteller noe de vet er feil, kan de bli straffet. På Internett er det annerledes fordi alle kan dele informasjon og meninger om alt mellom himmel og jord. På mange blogger og diskusjonssider spres det påstander som kan være helt feil, men uten at de som skriver det forstår at det er galt siden de ikke har sjekket om påstandene stemmer. Selv om de som skriver er berømte eller nettstedet ser veldig seriøst ut, betyr ikke det nødvendigvis at innholdet er sant.

Pålitelige kilder

Du har kanskje søkt på Internett for å finne hjelp til skolearbeidet. Kanskje fikk du opp hundrevis eller tusenvis av treff på søkeordet du brukte. Da er det ikke lett å vite hvilke sider du skal gå inn på for å finne korrekt informasjon. Noen spørsmål du bør tenke gjennom er derfor: Hvem er det som har lagt ut informasjonen? Finnes det en kildehenvisning? Når ble den lagt ut? Kan det være gamle opplysninger som ikke lenger er riktige?

På nettstedet Wikipedia kan for eksempel alle som vil legge inn faktakunnskap. Wikipedia er et slags nettleksikon der du kan finne informasjon om alle mulige tema. Men, siden alle kan legge informasjon der, vet du ikke hvorfor de har gjort det eller om det som står der egentlig er helt riktig. Du bør derfor sjekke lenkene som er der for å være litt mer sikker på at det du leser er riktig. Vær kritisk til det du leser. 

Hvem eier informasjonen?

Internett er supert for å finne og dele bilder, musikk og informasjon. Men det er ikke alt du kan bruke fritt. Det er ikke lov å laste ned eller bruke musikk, bilder eller film uten at det er godkjent av den som har laget det. Når du bruker en tekst eller et bilde du finner på nettet må du opplyse om hvor teksten er hentet fra.

Lure knep

Reklamen er rundt oss på alle kanter og finnes i mange former. Ofte er den klar og tydelig, som for eksempel et stort banner på en nettside. Da er det som regel lett å se at det er en reklame. Men noen ganger kan reklamen se ut som nøytral informasjon. Da må du se nøye etter for å forstå at det egentlig er reklame. Andre ganger er reklamen laget som en gøyal nettside med spill. Da tenker du kanskje ikke over at spillet egentlig er ment som reklame.

Gratis programmer der du får spille, tegne eller gjøre noe annet morsomt, kan av og til inneholde spionprogrammer eller virus som skader pc-en din. Kanskje blir den treg, eller kanskje får andre tilgang til passordene dine eller kontroll over webkameraet. Slike programmer kan det være vanskelig å oppdage og å bli kvitt. Kanskje har også du eller noen av vennene dine vært med på avstemminger ved å bruke mobiltelefonen, eller takket ja til å få nye ringetoner på mobilen? Mange sier ja til noe som ser ut til å være gratis. Når telefonregningen kommer etter en stund, viser det seg ofte at det likevel kostet penger. Det kan komme som en ubehagelig overraskelse for mange.

Det er du som bestemmer hva du skal bruke din tid og dine penger på. Vær kritisk!

Visste du at...?

Fakta

  • Bruk filteret i hodet

    De fleste pc-er har både brannmur og antivirusprogram som skal beskytte datamaskinen. Men: Det aller viktigste filteret er den kritiske sansen som sitter i ditt eget hode! Hvis du vil unngå problemer på pc-en er det lurt å la være å klikke på popup-vinduer, lenker til ting du ikke vet hva er eller svare på meldinger som sier at man har vunnet en premie. Da bør ”filteret” i hodet ditt slå inn. Still deg selv spørsmål som ”Hvorfor?” og ”Hvem står bak?”. Når noe ser for godt ut til å være sant, er det som regel det.

  • Opphavsrett

    Det finnes flere nettsteder hvor man kan dele musikk, film eller bilder. Det er ikke ulovlig å dele hvis den som har laget musikken eller filmen har sagt at det er greit, men mye av innholdet på slike nettsteder er lagt ut uten at de som eier det har blitt spurt. Det koster penger å lage musikk og film og noen har det som jobb, og de som driver med det vil gjerne ha betaling for arbeidet sitt.

    Trenger du musikk eller lydeffekter til en film du har laget selv, eller til et skoleprosjekt? Selv om du har kjøpt en CD, har du ikke lov til å bruke musikken i filmen din og så legge den ut på for eksempel YouTube. Men på Internett finnes det masse musikk som det er lov å bruke. Du kan finne det ved å søke etter for eksempel Creative commons music eller Royalty-free music. Hvis du trenger bilder som du kan dele på nett kan søke etter Creative commons pictures.

  • Apper trenger informasjon om deg

    Hver gang du legger til en ny app på telefonen, for eksempel et spill, må du svare ja til at appen kan bruke informasjon fra telefonen din. Denne informasjonen trenger appen for å fungere. En god regel kan være å snakke med en voksen før du svarer ja. Noen apper ønsker tilgang til kontaktlisten på telefonen, for å kunne finne venner som har det samme spillet. Da må du bestemme deg for om du syns dette er greit eller ikke.

  • En liten spion

    Mange nettsteder er interessert i å vite hvem som besøker dem. Derfor lagrer de en liten informasjonskapsel (cookie) på maskinen din. Dette er en liten tekstfil, og når du besøker et nettsted, sjekker det om du har deres informasjonskapsel, og på denne måten kan de kjenne deg igjen fra besøk til besøk. Da kan de lage en profil av deg ut fra hvilke sider du besøker og hva du søker etter på det nettstedet. På den måten kan de tilpasse reklamen bedre til nettopp deg. Du kan slette slike informasjonskapsler under verktøymenyen i nettleseren din.

  • Hvor fant du det?

    Når du henter informasjon fra nettet eller andre steder og bruker det for eksempel i en skoleoppgave, skal du alltid fortelle hvor du fant informasjonen. Mange skriver at Google er en kilde, men Google er en søkemotor som bare henter informasjon fra andre kilder. Derfor må du trykke deg ett hakk videre for å finne den egentlige kilden.

    Noen lærere bruker et program hvor de kan sjekke det du skriver opp mot det som ligger på Internett. Da vil de kunne oppdage om du har kopiert en tekst rett fra nettet, eller om du har skrevet det med dine egne ord. Dersom du ikke gir en kildehenvisning kan det bli sett på som juks.

  • Spill kan koste deg svært dyrt

    Mange opplever å sitte igjen med høye regninger etter å ha spilt mobil- eller nettspill. Spillene fremstår som gratis, men metodene for å "lure" penger fra spillerne er ofte spekulative. Noen spill opererer for eksempel med virtuelle penger, men med mulighet for å bruke ekte penger. Enkelte ganger kan det være vanskelig å skjønne at det du bruker faktisk er ekte penger, og du får seg en svært  ubehagelig overraskelse når telefonregningen kommer. Dersom et spill er gratis bør du derfor være på vakt!

    Det går dessuten an å endre innstillingene på nettbrett og mobiler slik at det ikke er så lett å bruke penger uten å ønske det inne i en app. Du bør få hjelp av noen voksne til å finne bruksanvisninger om dette hos Forbrukerrådet.

  • Reklamelenker - Adlinks

    Har du sett at noen bloggere merker bloggposter med ordet adlinks? Mange bloggere samarbeider med nettbutikker, og skriver om nye klær og produkter de har fått eller kjøpt fra nettbutikken. Bloggeren legger ut lenker til varene i nettbutikken, og får noe av inntekten hvis en leser klikker på lenken og kjøper produkter.

    Norske lover krever at all reklame skal merkes tydelig. Siden dette er en type reklame må bloggeren merke slike bloggposter med ordet adlink (som betyr reklamelenke) eller på en annen måte gjøre det tydelig at innlegget er sponset. Når en blogger som har kjøpt en ny sjampo, blogger om at det er en ny favorittsjampo som har gjort håret fantastisk sunt og vakkert, vil det være like troverdig hvis du ser at bloggeren er sponset og får penger av en butikk som selger sjampoen for skrive om den?

Fra virkeligheten

  • Victor (10) brukte 58.000 kr i mobilspill

    Victor koste seg med spill på den nye telefonen sin. Samtidig ble faren sin konto tappet for nesten 60.000 kroner gjennom tre måneder. Victor hadde blant annet kjøpt en rekke virtuelle skattekister i det populære spillet «Clash of Clans». Pris: Over 900 kroner per kiste. Victor og faren velger å fortelle sin historie for å advare andre mot lignende. Selv sier Victor at han trodde det ikke var snakk om ekte penger:
    – Først trodde jeg det var spill-penger, men til slutt skjønte jeg at det var ekte penger.
    – Hva tenkte du da?
    – Da skjønte jeg at jeg hadde gjort noe dumt, sier 10-åringen.

    Les hele artikkelen og få gode råd til hvordan dette kan unngås (vg.no)

     

     

  • Avslørte forfalsket megahai

    En tv-dokumentar på Discovery Channel påstod at en megahai med navn Megalodon eksisterte, men mange av tv-titterne mistenksomme. Filmen forsøkte å bevise at megahaien likevel ikke hadde dødd ut for to millioner år siden. Spesielt et fotografi som viste en svær haifinne stikkende opp av vannet ved siden av to ubåter, skapte reaksjoner, og mange mistenkte at produsentene bak tv-programmet hadde forfalsket bildet. Etter å ha lett på nett fant en seer originalbildet av ubåtene, og der var det ingen haifinne. Discovery Channel fikk i ettertid massiv kritikk for å ha prøvd å lure tv-seerne sine, og for spre falsk informasjon forkledd som som sannhet for å gjøre programmet sitt mer spennende.

     

     

    Kilde: Dagbladet

  • Spill fulle av reklame

    Du blir ikke voldelig av å spille dataspill. Kanskje ikke spesielt smart heller. Men du blir påvirket. Og noen spill påvirker deg mer enn andre. I spillet Anarchy Online blir du for eksempel oppfordret til å drikke Coca-Cola og kjøre Toyota. Funcom, som har laget spillet, får godt betalt av store selskaper for å bruke merkevarene i spillet sitt.

  • Fikk sms fra falsk pappa

    En gutt på 13 år fikk en sms undertegnet "pappa", hvor han ble bedt om å hente koder til nettbanken og sende tilbake. Gutten oppdaget at avsenderens nummer var på 12 siffer og skjønte at det var noen som prøvde å lure han.

    Kilde: NRK

  • Lar Google gjøre leksene

    En undersøkelse viste at hele 80 prosent av elevene i videregående skole hadde jukset ved å klippe tekst rett fra nett. Mange elever er ikke klar over at det faktisk er juks, og søker frem svar på oppgaver ved hjelp av Google. De er kanskje heller ikke klar over at det finnes metoder og programmer som kan avsløre slikt juks.

    Kilde: Teknofil

Oppgaver

Diskusjon

  1. Det er viktig å være kritisk til det dere finner på nett. Det er ikke sikkert alt som står der er sant.
    - Søk på noen kjente navn på nett. Finner dere informasjon som dere tror ikke er riktig?
    - Hvordan kan dere vite hvilken informasjon dere skal tro på og ikke?
    - Er det noen nettsider dere kan stole mer på enn andre? Hvorfor/hvorfor ikke?
    - Tror dere alt det som står i bøkene på skolebiblioteket stemmer?
    - Tror dere læreren deres vet fasitsvaret på alt?
    - Hvordan skal dere vite hvilken informasjon dere kan stole på?
    - Lag en sjekkliste med gode råd som dere kan bruke når dere leter etter informasjon på nett.

  2. Det kan være forskjellig fra skole til skole, og fra klasse til klasse, hvilke regler dere har ved bruk av Internett til en skoleoppgave.
    - Sjekk om skolen/klassen har regler for hvordan dere skal bruke slik informasjon.
    - Hvordan skal læreren vite hva dere har skrevet selv og hva dere har funnet på Internett?
    - Sett opp forslag til regler eller retningslinjer.

  3. Både nettsteder og bloggere kan tjene mye penger på reklame.
    - Gå inn på noen av de nettstedene som dere i klassen bruker mest på fritida:
    - Finner dere reklame på noen av dem?
    - Plukk ut fem reklamer fra nettstedene og diskuter innholdet.
    - Hvilke virkemidler har de brukt?
    - Er det tydelig at dette er reklame?
    - Gir reklamen god informasjon om produktet?

    - Gå inn på noen av de mest populære bloggene og se etter sponsede innlegg.
    - Hvordan er det merket?
    - Er det tydelig at dette er reklame?

Egenoppgaver

  1. Enten du leser aviser eller er på nett, er du omgitt av reklame selv om du kanskje ikke alltid tenker over det.
    - Har du opplevd at det kommer opp reklame som forstyrrer deg i det du holder på med når du er på mobil eller nett?
    - Hvorfor tror du reklame brukes på denne måten?
    - Vet du om noen nettsider med spill laget av selskaper som ønsker å selge et produkt? Hvilke?

  2. Mange reklamerer for at du kan betale for det du kjøper ved hjelp av mobilen eller over Internett.
    - Tror du det gjør at folk kjøper mer enn om de hadde betalt direkte med penger?
    - Har du noen gang kjøpt noe eller betalt noe ved hjelp av mobilen? Fikk du det du skulle?
    - Har du noen gang brukt penger uten å være klar over det på mobil eller nett? I så fall hvordan?

  3. Opphavsrett er er en viktig rettighet.
    - Finn ut hva ordet opphavsrett betyr.
    - Hvorfor er det viktig med regler rundt dette?
    - Har du noen gang funnet bilder, musikk eller film på Internett og lagret dette?
    - Betalte du for det du fant?
    - Delte du det du fant med noen etterpå?

Filmer

Skrev du stil om DEN hesten der?

Skrev du stil om DEN hesten der?

Du glemte kanskje å sjekke hvem som hadde lagt det ut, og vips så hadde du levert inn noe som var helt på trynet? Kanskje ikke så rart at de andre lo av deg, men hva kan du gjøre for å unngå det neste gang? Tenk deg om – det er du som må skille fleip fra fakta på nettet ! Filmen er laget av Mikrofilm.

Hva er digital dømmekraft?

Hva er digital dømmekraft?

Digital dømmekraft er et begrep som ofte dukker opp, både her på Dubestemmer.no, i læreplanverket og andre steder. Men hva er egentlig digital dømmekraft, og hvorfor trenger vi det? Denne korte filmen er laget av Sølvsuper på oppdrag fra dubestemmer.no.

Ordliste

Gå til ordliste for en oversikt over alle ordforklaringer.

Aktør

Enkeltperson, gruppe, selskap eller organisasjon som har en hensikt og et mål med det de gjør. En kommersiell aktør ønsker å tjene penger på en tjeneste eller et produkt.

App

Program som brukes på mobil, nettbrett eller pc. Det kan for eksempel være spill som er ren underholdning eller program som kan hjelpe til med en oppgave. Kortform for applikasjon.

Logg

En oversikt over nettaktivitet, f.eks. over hvilke nettsider du har besøkt eller samtaler du har hatt på chat.

Nettleser

Et program du må ha for å vise innhold på Internett, f.eks. Internett Explorer, Chrome, Safari eller Firefox.

Antivirusprogram

Et program som prøver å finne, motarbeide og fjerne datavirus eller lignende som kan være skadelig for pc-en.

Brannmur

Et hinder som sperrer for uønsket trafikk til en datamaskin, f.eks. når noen utenfra forsøker å logge seg på (hacke seg inn i) systemet.

Informasjonskapsel

En liten tekstfil som er lagret på maskinen din, og som inneholder informasjon om deg som gjør det enkelt for nettstedene å kjenne deg igjen fra et tidligere besøk. Også kalt cookie.

Kildehenvisning

Informasjon om hvor man har hentet opplysningene fra. Kilden kan for eksempel være bøker, tidsskrifter eller nettsider.

Filter

Et program som stenger tilgangen til uønskede nettsider