Falske nyheter og kritisk medieforståelse

Kritisk medieforståelse er å forstå, evaluere og være kritisk til innhold og uttrykk som presenteres i mediene. Det å praktisere kritisk medieforståelse vil blant annet si å ha et bevisst forhold til at det finnes en avsender bak hvert budskap, og at avsendere kan ha forskjellig motivasjon bak sin formidling. Det er viktig å huske på at avsender selv kan være feilinformert – noe som innebærer at mottageren selv har et særlig ansvar for å vurdere det han/hun blir presentert for. Dette er viktig for å avsløre og stoppe spredningen av falske nyheter.

Utforskaren
- vise korleis hendingar kan framstillast ulikt, og drøfte korleis interesser og ideologi kan prege synet på kva som blir opplevd som fakta og sanning

- reflektere over samfunnsfaglege spørsmål ved hjelp av informasjon frå ulike digitale og papirbaserte kjelder og diskutere formål og relevans til kjeldene

- identifisere samfunnsfaglege argument, fakta og påstandar i samfunnsdebattar og diskusjonar på Internett, vurdere dei kritisk og vurdere rettar og konsekvensar når ein offentleggjer noko på Internett 

Veilederguiden, som du nå leser, er det bare undervisningsleder som skal ha. Les gjennom hele guiden minst én gang før du gjennomfører opplegget med elevene. For å bruke PowerPoint-presentasjonen i dette opplegget trenger du en prosjektor eller stor undervisningsskjerm. Har du ikke tilgang på fungerende teknisk utstyr, kan du skrive ut illustrasjonsbildene som inngår i lysbildene på papir og dele dem ut.

Ønsker du å vise filmene under aktivitet 3A og 5, må du ha en skjerm eller lignende tilgjengelig. Eventuelt kan du la elevene se dem på telefonene sine. Det er ikke nødvendig å vise filmene for å gjennomføre undervisningsopplegget. Bestem deg for om du ønsker å dele elevene i mindre diskusjonsgrupper. Du må selv vurdere hva som passer din klasse/gruppe best. Bestem deg også for om du vil gjennomføre hele opp- legget eller kun noen av aktivitetene.

Sett av nok tid. Minimum 1 – 2 skoletimer (45 - 90 minutter) for gjennomføring av hele opplegget

Tidsramme: 3 minutter
PowerPoint: Lysbilde 1

Instruksjoner:
Presenter elevene for én og én sak og be dem ta en rask avgjørelse på om de tror på saken eller ikke. La dem rekke opp hånden eller stille seg på ene eller andre siden av en linje i rommet. Du er ute etter elevenes umiddelbare vurdering av saken, så ikke la dem få tenketid. Spør deretter om noen har en forklaring på hvorfor de mente saken var sann eller ikke. For mange vil det kanskje være vanskelig å sette fingeren på. Det er greit, det illustrerer hvordan magefølelsen spiller inn når man tar en rask avgjørelse. Avslør om artikkelen er sann eller usann før du går videre til neste sak.

Hensikt:
Elevene får oppleve hvor vanskelig det kan være å vite om noe er sant eller ikke ved første øyekast – selv når det kan virke opplagt.

Denne listen viser hvilke nyheter som er usanne og hvilke som er sanne:

Ny forskning viser at skjegg inneholder mer bæsj enn et toalett
Usann (Satire)

Tusenfryd gir bort 5 gratis billetter
Usann

Innlysende at 9/11 var en eksplosjon
Usann (Konspirasjonsteori)

Denne 17 år gamle gutten kjøpte nytt hus til moren sin etter å ha tjent titalls millioner kroner hjemmefra!
Usann (oppspinn)

Strikking skaper psykopater
Usann (satire)

Norske barn er dårligst til å svømme i Norden
Sann

Tidsramme: 3 minutter
PowerPoint: Lysbilde 4

Instruksjoner:
Les overskriften til artikkelen for elevene og spør om noen av dem merker at de blir litt sinte eller provoserte av dette?

Snakk med elevene om hvordan falske nyheter kan spille på følelsene våre, f.eks. fordi vi føler at verdiene våre er under angrep eller at nyhetene er veldig kontroversielle. Når vi blir sinte, provoserte eller redde er det lett å glemme at det vi leser kanskje ikke er sant. Det samme kan skje når vi leser noe som bekrefter noe vi allerede tror er sant. I begge tilfellene er det lett å dele videre. Da kan man bidra til spredning av falske nyheter.

Hensikt:
Bevisstgjøre elevene på hvordan egne følelser og fordommer spiller inn når vi blir presentert for en sak, og hvor lett det er å glemme at noe ikke nødvendigvis er sant fordi det presenteres som forskning.

Tidsramme: 5 minutter
PowerPoint: Lysbilde 7

Instruksjoner:
Presenter saken for elevene. Bruk huskelisten fra forrige aktivitet som utgangspunkt, og be elevene vurdere om artikkelen presenterer falske eller ekte nyheter.

NB! Saken er falsk. La elevene diskutere litt før du avslører dette. Let etter tegn på at dette er en falsk nyhet, og diskuter hva dere kan gjøre for å være helt sikre.

Hensikt:
Ved første gjennomlesning er det ikke alltid lett å peke på hva som skurrer i en artikkel. Her må elevene bruke sin kritiske sans.

Disse spørsmålene kan hjelpe dere underveis: 
- Hva sier magefølelsen?
- Hvem er avsender?
- Hvilke kilder er brukt?
- Brukes det noen begreper eller språk de reagerer på?
- Virker påstander og tall realistiske?
- Hva slags forhåndskunnskaper har elevene som får dette til å virke realistisk eller urealistisk?
- Strider et slikt realityshow mot noe vi vet om Russland eller menneskerettigheter?
- Vil det være mulig å gjennomføre noe sånt?
- Hvordan får man deltagere?
- Var det noen som hadde fordommer som gjorde at de trodde mer på det som var skrevet?

Tidsramme: 5 minutter
PowerPoint: Lysbilde 10

Instruksjoner:
Presenter saken for elevene. Bruk huskelisten fra aktivitet 5, og be elevene vurdere om artikkelen er en falsk eller ekte nyhet. Be elevene deretter gå inn på faktasjekk-tjenesten Faktisk.no og les hvordan profesjonelle faktasjekkere har vurdert saken. Diskutere deretter hvorfor det er viktig å kunne avdekke og forhindre spredningen av oppdiktede nyheter.

Hensikt:
Bevisstgjøre elevene på betydningen av å kunne avsløre og forhindre spredning av oppdiktede nyheter.

Tidsramme: 2 minutter
PowerPoint: Lysbilde 13

Instruksjoner:
Snakk med elevene om hva de selv kan gjøre dersom de har oppdaget en falsk nyhet.

Gå gjennom listen under med eksempler på ting de bør gjøre:
- Bruk en faktasjekk-tjeneste for å undersøke om du har rett, og si ifra til tjenesten dersom de ikke alt har undersøkt saken. I Norge er Faktisk.no den mest kjente og brukte tjenesten.
- Si ifra til dem som har ansvaret for nettsiden – de fleste seriøse nyhetskilder har rapporterings- muligheter og/eller kontaktinformasjon som er lett å finne.
- Ser du falske nyheter på sosiale medier kan du si ifra til tjenestetilbyderen. De fleste ønsker ikke at falske nyheter skal spre seg på deres tjenester.

Hensikt:
Få elevene til å tenke over hva de selv kan gjøre for å hindre spredningen av falske nyheter.

I Norge er det faktasjekktjenesten Faktisk.no som jobber mest målrettet for å avdekke og forhindre spredningen av falske nyheter. Faktisk.no AS er en ideell organisasjon og er en uavhengig redaksjon for faktasjekk av samfunnsdebatten og det offentlige ordskiftet i Norge. De er en del av det internasjonale faktasjekk-nettverket (IFCN) som betyr at de er nøytrale og politisk uavhengige, har full åpenhet om metoder, kildebruk, finansiering og organisering. Les mer om Faktisk.no på deres nettsider.