Vi bruker bare strengt nødvendige informasjonskapsler. Vi bruker lokal lagring uten identifisering, og statistikken om trafikk på nettstedet er anonymisert.
Hva betyr dette? Og hvorfor skal du bry deg? Les mer om valg vi har gjort for dette nettstedet - og lær om personvern i samme slengen!
En personvernerklæring er en tekst der det skal stå klart og tydelig om det samles inn opplysninger om deg av den tjenesten du bruker. Erklæringen skal også fortelle
Noe av det første du får vite i en personvernerklæring er hvem som står bak tjenesten. Det er Utdanningsdirektoratet som har ansvar for nettstedet dubestemmer.no. Hvis du har spørsmål om personvern på dubestemmer.no, kan du sende en henvendelse på e-post til dubestemmer@udir.no eller personvernombud@udir.no
På dubestemmer.no samler vi ikke inn personopplysninger. Vi bruker tjenesten Matomo for anonym statistikk på nettstedet. Når det gjelder informasjonskapsler og lignende teknologi, bruker vi det som er strengt nødvendig. Utfyllende informasjon om personvern på dubestemmer.no finner du i egne avsnitt:
Hvis du vil være anonym – enten på nett eller i virkeligheten – må du beskytte personopplysningene dine. La oss si at du går ut av huset ditt og ned gata. Dersom du møter noen på veien, kan de for eksempel registrere hvilken vei du går, hva klokka er og hvordan ansiktet ditt ser ut. Når du åpner ytterdøra di, henger det ikke noe varsel der om at du kan bli observert på gata.
Dersom du åpner en nettleser og besøker en vilkårlig tjeneste, er sjansen stor for at du blir advart mot at du har flyttet deg bort fra ditt eget private område. Årsaken til at du blir møtt av varselmeldinger, er at tjenesteleverandøren må følge lovkrav som skal sikre personvernet ditt. Tjenesten trenger et såkalt "behandlingsgrunnlag" for å hente inn, lagre eller dele opplysninger om deg. Et mye brukt behandlingsgrunnlag er "samtykke". Det betyr at hver enkelt må godkjenne bruken av egne personopplysninger.
En personopplysning er noe som kan knyttes til en bestemt person, som et navn, et bilde eller et telefonnummer. En IP-adresse er også en personopplysning. IP-en identifiserer den enheten, for eksempel telefonen eller PCen, som bruker den digitale tjenesten på et gitt tidspunkt. I teorien er det dermed helt umulig å være anonym på nett.
I praksis kan heldigvis alle som lager nettjenester ta mange personvernvennlige valg. På samme måte som du ikke er spesielt redd for å bli observert på gata, bruker du ofte nettjenester helt uten bekymring. Og med god grunn. Det er ikke særlig risikabelt å gå inn på yr.no.
En forskjell mellom en tur i gata og en tur på nett er at digitale spor er langt enklere å lagre og systematisere. Derfor finnes det regler, for eksempel for overvåkningskamera som er skrudd opp på offentlige steder. Reglene gjelder for all behandling av personopplysninger. Men hvis et menneske ikke kan identifiseres gjennom et overvåkningsopptak, blir det ikke regnet som en personopplysning. IP-adressen din er heller ikke en personopplysning når den blir anonymisert. Det betyr at tjenester du bruker på nett kan vite mye om nettbruk, uten at de kan knytte informasjonen til en bestemt person.
Anonymisert statistikk kan for eksempel gi informasjon om:
Når du går inn på dubestemmer.no, er tjenesten avhengig av å kjenne IP-adressen din slik at nettleseren din kan vise deg innholdet. Hvis du besøker en side hvor vi har publisert en video, får vår leverandør av videoløsning (QBrick) også tilgang til din IP. Opplysningen brukes ikke til andre formål og lagres ikke i etterkant. Videoavspilleren vår samler også inn anonym statistikk om antall avspillinger og tidspunkt for når en video ble spilt av.
Det er Utdanningsdirektoratet som er behandlingsansvarlig, og som må ha et gyldig behandlingsgrunnlag for IP-adressen din. Formålet med behandlingen er å tilgjengeliggjøre relevant informasjon. Behandlingsgrunnlaget for å tilby innhold på dubestemmer.no, inkludert videoinnhold, er artikkel 6 nr. 1 bokstav f i personopplysningsloven. Den gir oss hjemmel til å behandle opplysninger som er nødvendige for å ivareta en berettiget interesse. Den berettigede interessen vår er å tilgjengeliggjøre relevant informasjon gjennom tekst, bilder og video.
Vi bruker statistikk- og analyseverktøyet Matomo. Matomo bruker ikke informasjonskapsler. Vi knytter ikke statistikken til deg som bruker. Statistikken vår gjør at vi kan forbedre nettstedet vårt, for eksempel ved å analysere hva slags innhold som får mye besøk, og hva som er mindre besøkt.
En informasjonskapsel, ofte kalt en cookie, er en liten tekstfil som lastes ned og lagres på datamaskinen når brukeren åpner en nettside.
Informasjonskapsler brukes i noen tilfeller rett og slett for å få nettstedet til å fungere på en trygg og sikker måte. En cookie kan dessuten lagre innloggingsdetaljer eller huske varer i handlekurven i nettbutikken. Noen informasjonskapsler samler inn IP-adresser, og en IP-adresse er en personopplysning.
Informasjonskapsler er altså unike for nettleseren du bruker. Dersom du bytter fra én nettleser til en annen på datamaskinen eller telefonen, følger ikke informasjonskapslene med.
Personopplysningsloven er den mest sentrale loven når det gjelder personvern. Siden 2018 har EUs personvernforordning, ofte kalt GDPR, vært en del av den norske personopplysningsloven. GDPR har også ført til endringer i en annen lov, nemlig loven om elektronisk kommunikasjon. Fra 2025 er det et krav at også informasjonskapsler og lignende teknologier bare kan brukes med samtykke fra brukeren. Tidligere var det godt nok at brukeren styrte sine valg for informasjonskapsler ved hjelp av innstillinger i nettleseren.
Samler informasjonskapsler og lignende teknologier inn personopplysninger? I noen tilfeller, men ikke alltid. For å informere slik lovene krever, sørger tjenestene for å servere omfattende tekniske og juridiske erklæringer og samtykkealternativer til brukeren. I de fleste tilfeller blir dessverre ikke brukeren særlig mye klokere på hva som er hva. Hvilke innstillinger handler om informasjonskapsler som ikke lagrer personopplysninger? Hvilke handler om sporing på tvers av løsninger og tjenester?
Brukeren møter en vegg av informasjon, og kan fort pådra seg informasjonskapselutmattelse. "Cookie fatigue" er identifisert som et reelt problem av lovgiverne. Derfor har EU, gjennom EU-kommisjonen, foreslått å gå tilbake på kravet om samtykke for informasjonskapsler og lignende teknologier. Les mer om høringen av forslaget på stortinget.no.
I Norge skal Datatilsynet kontrollere at virksomheter følger personvernregelverket. Datatilsynet skal også gi råd om personvernvennlig praksis. Tilsynet skriver blant annet at virksomhetene skal informere om behandling av personopplysninger "på en kortfattet, åpen, forståelig og lett tilgjengelig måte. Språket skal være klart og enkelt, særlig når informasjonen er spesifikt rettet mot barn."
Forståelig og kortfattet informasjon som inkluderer forklaring av den tekniske innsamlingen og behandlingen av personopplysninger er en stor utfordring. I fortsettelsen får du tips til hvordan du kan navigere i jungelen av informasjon om personopplysninger. Du får også tips til andre ressurser på nett om samme tema.
Tips! Som en introduksjon til personvern og tjenesten dubestemmer.no kan du gjerne se filmen "Hva er digital dømmekraft?" som varer i et drøyt minutt.
Dubestemmer.no bruker informasjonskapsler og lignende teknologi som er "strengt nødvendig". Slik bruk er fritatt fra kravet om samtykke i regelverket. Det er likevel viktig å informere om praksisen vår.
Dersom du ønsker å kvitte deg med den lokale lagringen fra besøket ditt på dubestemmer.no, må du gå til innstillingene i nettleseren for å fjerne "local storage". Valget vil ofte være tilgjengelig der du sletter informasjonskapsler.
Vil du sjekke personverninnstillingene i tjenester du bruker? Typiske ikoner som er mye brukt, vil ofte kunne lede deg på riktig vei. De brukes i ulike varianter, enten alene eller i kombinasjon med hverandre. Du kan også se etter lenker til for eksempel:
Mange tjenester og nettsteder viser deg ulike valgmuligheter, spesielt for informasjonskapsler. Ofte blir informasjonskapslene kategorisert, for eksempel på denne måten:
Nødvendige informasjonskapsler kan ikke velges bort. Ofte får du separate valg for å avslå eller godta informasjonskapslene for de ulike kategoriene. I noen løsninger får du også valg som "avslå alle" eller "godta alle".
De færreste er motivert for å sette seg inn i hva disse valgene innebærer. Å bli kvitt spørsmålsboksen så fort som mulig er ofte målet for brukeren. Hvis du ønsker å avvise mest mulig uten å kaste bort dyrebar tid, må du ofte likevel spandere et ekstra klikk eller to.
Du kan gjøre en del personvernvennlige valg på din egen telefon, på datamaskinen og i programvare som du ofte bruker. Leverandører av operativsystemer, apper og programvare gjør stadig endringer i hvordan de presenterer personvernvalg for sine brukere. Både design og innhold endrer seg etter hvert som anvendelsen av personvernregelverket endrer seg. Teknologisk utvikling har også mye å si for hvordan brukerne blir presentert for egne valg.
Du har helt sikkert hørt følgende "tommelfingerregel":
"Hvis tjenesten er gratis, betaler du med personopplysninger."
Kommersielle virksomheter som leverer en tjeneste uten brukerbetaling, må nødvendigvis tjene penger på annet vis. Markedsføring og annonsering er derfor tilstede i mange av de tjenestene som alle nettbrukere møter. Og jo mer tjenestene vet om deg, jo mer skreddersydd blir reklamen du får.
Samtidig finnes det eksempler på at brukerbetaling ikke nødvendigvis gir deg full kontroll over personopplysningene dine. I 2023 gjorde Meta, selskapet bak tjenester som Facebook og Instagram, et grep som har møtt kritikk fra blant annet det norske Forbrukerrådet. For å imøtekomme europeiske lovkrav til personvern, opprettet de en betalingsmodell som skulle sikre brukerne mot kommersiell bruk av personopplysinger. I klagen, som 19 europeiske forbrukerorganisasjoner stiller seg bak, er det et viktig poeng at Meta "villeder brukerne ved å presentere dette som et valg mellom et gratis- og et betalingsalternativ, når det i flere rettsinstanser er fastslått at brukerne uansett betaler med sine personopplysninger. Mange antar trolig også at de betaler for et alternativ uten sporing og profilering, noe som ikke er tilfellet." Les mer om Forbrukerrådets klage på forbrukerradet.no.
I 2025 konkluderte EU-kommisjonen med at løsningen var i strid med EU-regelverket. Meta endrer likevel ikke praksisen sin. - De er for store til å bry seg, mener Finn Myrstad i Forbrukerrådet. Her hjemme har Schibsted, som eier blant annet VG og finn.no, fulgt det dårlige eksempelet til Meta. Datatilsynet kommenterer at løsningen viser hvordan personvern er i ferd med å bli en luksusvare.
Det er fristende å konkludere med at slaget er tapt for personvernet i møte med gigantene. For alle som skal drive med opplæring om personvern, er det likevel mest fruktbart å forsøke å øke bevisstheten om personvernspørsmål. Hvilke grep kan hver og en av oss ta, selv med begrenset innsikt i personvernjungelens juss og teknologi?
1
Veldig mange apper og nettjenester ber om tillatelse til å bruke din posisjon. Ved å vite hvor du til enhver tid befinner deg kan for eksempel
Hvilke fordeler får du når du deler din posisjon? Hva er ulempene?
2
Mange apper og nettjenester tillater gjenbruk av en brukerprofil for å logge på en ny tjeneste. Ved å bruke en påloggingsløsning for en eksisterende profil kan du
Kan du komme på andre fordeler med å logge på med en standardløsning som Google eller Facebook? Hva er ulempene?
De mest brukte nettleserne har alle ulike varianter av innstillinger for hva slags informasjonskapsler du vil godta. I innstillingene kan du også slette data fra nettleseren. Data deles ofte inn i:
Du kan ofte velge hvor langt tilbake i tid du ønsker å slette innhold, for eksempel siste time, siste døgn, siste uke eller all historikk.
Informasjonskapsler og data som er lagret lokalt, blir behandlet som samme type informasjon i de vanlige nettleserne. Hvis du sletter informasjonskapsler, sletter du i samme slengen data som er lagret lokalt ("local storage").
Vil du vite enda mer om hva tjenestene du besøker vil hente fra din nettleser? Det finnes ulike utvidelser for nettlesere som kan gi deg varsler eller la deg velge innstillinger for sporing på nettet. To eksempler er Privacy Badger og Disconnect.
Lær om
Du kan sende e-post til dubestemmer@udir.no. Merk at vanlig e-post normalt er usikret og ukryptert. Du må ikke sende taushetsbelagte eller sensitive opplysninger via e-post. Når du sender en melding til oss, får vi tilgang til din e-postadresse. E-postadressen din er en personopplysning, og vi trenger å bruke den for å kunne gi deg et svar. Vi kommer ikke til å lagre eller bruke e-postadresse til andre formål.
