Vi lagrer nødvendige informasjonskapsler som gjør at nettstedet fungerer og er trygt.

Lær mer
Til hovedinnhold
Bytt til nynorsk
Bytt til mellomtrinn
Bytt til nynorsk

Digitale spor

LÆRERVEILEDNING - UNGDOMSSKOLE/VGS

    Personvern Sosial på nett Uønskede hendelser Digitale spor

    De digitale sporene dine er verdifulle for andre.

    Data om historikken din på nett er med på å gi deg sømløse og friksjonsfrie brukeropplevelser. Men sporing kan også brukes på lite personvernvennlige måter. Sporingsdata kan dessuten misbrukes. Her er noen eksempler på relevante problemstillinger:

    • Algoritmestyrt tilpassing av markedsføring, basert på preferansene dine, gir deg annonser som treffer litt for godt.
    • Anonymiserte data om aktiviteten din er ikke nødvendigvis så anonym når mange datakilder settes sammen.
    • Brukerpreferanser kan misbrukes av de som er ute etter å manipulere meningene dine, for eksempel under et valg.

    Under temagjennomgangen får du innsikt i disse problemstillingene – og mange andre.

    Hvorfor undervise om digitale spor?

    • Kunnskap om digitale spor er med på å sikre elevenes rettigheter etter norsk lov. Ifølge FNs barnekonvensjon og menneskerettsloven skal ingen utsettes for tilfeldig eller ulovlig innblanding i privatlivet sitt. Staten skal dessuten sikre barn mulighet til informasjon fra ulike nasjonale og internasjonale kilder.
    • Arbeidet med temaet gir en gyllen mulighet til å undre seg sammen med elevene: Hvilke teknologiske muligheter kommer vi til å ha i framtiden? Hva er positivt og hva er negativt?

    Temaet digitale spor er relevant for flere deler av læreplanverket, særlig for læreplanen i samfunnsfag. På udir.no finner du en samlet oversikt over læreplanverket. 

    I undervisning

    Progresjonen i arbeidet med dubestemmer.no er tenkt ved å følge en fast rekkefølge for elevsidene. Personvern er første tema. I lærerveiledningen for personvern får du en gjennomgang av strukturen til elevsidene.

    Se strukturen i lærerveiledning for personvern.

    Elevsidene inneholder ulike filmer som er ment å brukes som en del av opplæringen. Du kan se filmene på elevsiden. I denne lærerveiledningen får du utvidet informasjon om filmene.

    Nettverk med illustrasjoner av barn og unge som kommuniserer digitalt

    Digitale spor og digital dømmekraft

    Filmen har et overordnet perspektiv på temaet personvern. Den tematiserer hvordan informasjon om deg selv er av interesse for andre og skal inspirere til å lære mer om digital dømmekraft og personvern.

    Filmen varer i et drøyt minutt.

     

    Forberedelse til diskusjonsoppgaver

    På elevsiden finner du ulike diskusjonsoppgaver til bruk i klassen.

    OPPGAVE 5

    Hvordan former Google søketreffene?

    Google skal gi deg den mest relevante rangeringen av søketreffene dine. Treffene blir omtalt som "objektive og selvstyrte". Likevel kan misforståelser fort oppstå: 

    Hva forventer en engelskspråklig nettbruker å få informasjon om ved et søk på "apple"; frukten eller tech-giganten? Og hva slags treff forventer du å få ved søk på "is"; dessert eller terrororganisasjon?

    Google modererer søketreff av flere grunner. Du kan høre et intervju med Zack, en av de 10 000 ansatte som evaluerer Google-søk, i podkasten "How Google Shapes Your Search Results" fra The Journal (spilletid 21 minutter). Her er noen eksempler:

    • Siden 2015 har søketreff på strengen "how do vaccines cause autism?" resultert i treff på offentlige institusjoner som legger fram dokumentasjon på at dette ikke er sant.
    • "best way to kill myself" gir treff på hjelpetjenester.
    • Lobbyister har jobbet for en bestemt rangering ved søk knyttet til abort.

    OPPGAVE 6

    Målet helliger middelet

    Oppgaven ber om eksempler på at "målet helliger middelet" i bruken av personopplysningene våre. Her er noen aktuelle eksempler:

    • I forbindelse med covid 19-pandemien ble det verden rundt brukt sporingsteknologi på ulike måter for å drive både forskning og smittesporing. Den norske varianten fikk tidlig stoppsignal fra Datatilsynet. En av mange artikler om saken er: "Amnesty: Norges Smittestopp-app blant de verste i verden på personvern" på nrk.no
    • Clearview AI er en app for ansiktsgjenkjenning som har ført til at politiet har pågrepet kriminelle de ellers ikke hadde klart å spore opp. Appen er omtalt på temasiden for elevene.

    Fordyp deg!

    Kunstig intelligens

    Kildekritikk tilbake til start? 

    Faktisk.no vil, gjennom skoleprosjektet Tenk, gjøre unge bedre rustet til å forstå, vurdere og delta i dagens informasjonslandskap. Kunstig intelligens utfordrer det vi har lært om tradisjonell kildekritikk. Gjennom temasamlingen om kunstig intelligens blir lærere og elever utfordret på en rekke tema:

    • Hvordan avslører vi en deepfake?
    • Å søke med KI
    • Hallusinerer KI?
    • Maskiner som mener

    Utforsk tematikken på tenk.faktisk.no

    Tips og flere ressurser

    Valgene dine varer i generasjoner

    Gentesting kan gi svar på noe du lurer på – og sette varige spor

    Spytt i en beholder. Få resultatet tilsendt. Og som reklamen sier: "Finn andre som deler ditt DNA og din slekt". Du får vite hvor mange prosent avstamming du har fra ulike regioner i verden. Du får også tallfestet hvor sannsynlig det er at du har visse trekk, som mørkt eller lyst hår, høydeskrekk eller kløft i haken.

    Millioner av mennesker verden over har benyttet seg av gentesttjenester. Tjenestene var spesielt populære på 2010-tallet. En av dem som spyttet og sendte er tidligere NRKbeta-journalist Eirik Solheim. Han har allerede delt sin egen anger i offentligheten. Angeren blir ikke mindre av at selskapet som fikk DNAet hans går konkurs. 

    Les saken "Selskapet har samlet inn norsk DNA. Nå går de konkurs. Hva skjer med dataene våre da?" på nrkbeta.no

    Hvordan spores vi på nett?

    Skjermdumpen stammer fra en film hos ndla.no som illustrerer nettopp dette.

    For at du skal få presentert innholdet fra en nettside eller en app, må tjenesten hente ulike komponenter. Denne dataflyten innebærer ikke nødvendigvis at aktiviteten din spores. Samtidig kan det være vanskelig å vite nøyaktig hvordan ulike sporere og  informasjonskapsler til sammen bygger opp et nettverk av informasjon om aktiviteten din.

    Dyrt å misbruke personopplysninger

    Hundrevis av millioner i bot

    Det finnes mange eksempler på at de relativt små datatilsynsmyndighetene i Europa bruker regelverket for å gå etter globale kjemper som TikTok, Meta, Google og Amazon. Årene går og advokatsalærene vokser, men til slutt blir sakene endelig avgjort. Og da må tech-gigantene betale.

    Her er to eksempler:

    • I 2020 varslet de franske tilsynsmyndighetene en sak mot Google for ulovlig sporing. Saken handlet om hvordan informasjonskapsler for reklame ble plassert uten brukerens samtykke. Da endelig vedtak ble fattet, innebar det en regning til Google på 100 millioner euro.
    • I 2020 behandlet vårt eget Datatilsynet en klage fra Forbrukerrådet på den amerikanske appen Grindr. Appen profilerer seg som "verdens største sosiale nettapp for homofile og bifile menn, transpersoner og skeive". Klagen gjaldt ulovlig bruk av opplysninger fra brukerprofilene til markedsføringsformål, samt utlevering av GPS-posisjoner. Saken ble endelig avgjort i 2025, og Grindr fikk bot på 65 millioner norske kroner.