Personvern
LÆRERVEILEDNING - UNGDOMSSKOLE/VGS
Personopplysninger er opplysninger som kan knyttes til en enkelt person.
Det betyr at for eksempel navn, alder, adresse og telefonnummer er personopplysninger hvis de ikke knyttes til noen andre enn deg. Bilder der du kan kjenne igjen personer er også en personopplysning, selv om det ikke står et navn ved bildet. Fødselsnummeret ditt er en personopplysning.
Når du er koblet på nett, blir enheten du bruker (datamaskinen eller telefonen) tildelt en unik identifikator - en såkalt IP-adresse. Ut fra IP-adressen kan hver enkelt bruker identifiseres. Dermed regnes også IP-adresser som personopplysninger.
Hvorfor undervise om personvern?
- Elever skal selv kunne bestemme hvilke opplysninger de ønsker å dele, og med hvem.
- Elevene skal reflektere over hva de deler med hvem. Det er også viktig at de forstår at det ikke er tillatt å dele andres personopplysninger uten å be om lov først.
- Personvern er en grunnleggende beskyttelse av privatlivet. Elevene skal lære å ta vare på personvernet sitt.
- Elevene skal forstå at personvern gir rett til privatliv. Elevene skal si ifra hvis de mener at privatlivet deres ikke blir respektert.
Temaet personvern er relevant for flere deler av læreplanverket, særlig for læreplanen i samfunnsfag. På udir.no finner du en samlet oversikt over læreplanverket.
I undervisning
Progresjonen i arbeidet med dubestemmer.no er tenkt ved å følge en fast rekkefølge for elevsidene:
- Personvern
- Sosial på nett
- Uønskede hendelser
- Digitale spor
Elevsidene bruker samme mal. Du kan bruke sidemenyen for enkel navigering i innholdet. Alle elevsidene har blant annet
- en introduksjonsartikkel som skal sette elevene på sporet av hva temaet handler om. Den inneholder et utdrag av de mest aktuelle problemstillingene.
- faktabokser i ulike varianter med relevant informasjon om temaet.
- historier fra virkeligheten, som er ment å skape nærhet til aktuelle problemstilinger. Samtidig sier de noe generelt om hvilke utfordringer som finnes.
- diskusjonsoppgaver, som er ment å brukes i plenum.
- egenoppgaver, som er ment å brukes til individuelt arbeid.
Du vil oppdage at elevsidene i liten grad refererer til navngitte plattformer eller merkevarer. Årsaken er todelt; digital dømmekraft er plattformuavhengig og dermed er essensen i temaene uavhengig av teknologi. Dessuten vet vi at plattformer og merkevarer er i stadig endring. For at innholdet ikke skal framstå som utdatert, er det gjort merkevareuavhengig – så godt det lar seg gjøre.
Elevsidene inneholder ulike filmer, som er ment å brukes som en del av opplæringen. Du kan se filmene på elevsiden. I denne beskrivelsen får du utvidet informasjon om filmene.
Hva er personvern?
Denne introduksjonsfilmen varer i nesten fire minutter. Den handler om hvilke rettigheter hver enkelt har, og hvilke personvernvalg vi gjør. Filmen tar opp spørsmål som:
- Hva vil det si at noe er privat?
- Hvilke konsekvenser får det når vi deler informasjon på nett?
- Hva bestemmer foreldrene dine, og hva bestemmer du?
Konferansetimen
Filmen varer i nesten to minutter og fremstiller temaene personvern og deling på nett på en humoristisk måte. Håvard er på konferansetime sammen med foreldrene sine. Læreren har søkt litt på nettet og legger fram ulike bilder og meldinger som stiller Håvard i et dårlig lys.
Filmen er fra 2007.
Du har lov å si nei
Musikkvideo på to og et halvt minutt som tematiserer rettigheter knyttet til deling av personopplysninger. Syng gjerne med – dette er karaokeversjonen! Filmen finnes også uten karaoketekst.
Forberedelse til diskusjonsoppgaver
På elevsiden finner du ulike diskusjonsoppgaver til bruk i klassen.
OPPGAVE 5
Oppgaven dreier seg om regler for bruk av IKT-utstyr på skolen. Her er et eksempel på en deloppgave:
- Finn ut hvilke regler som gjelder på skolen deres.
Som forberedelse kan det være greit å undersøke hvordan du finner skolens IKT-reglement. I denne sammenhengen kan det også være aktuelt å snakke om hva som er ulovlig bruk og hva som er upassende bruk.
Forskjellen mellom upassende bruk og ulovlig bruk
På skolen skal elever lære om lover og regler, og de skal lære om passende og upassende bruk. Upassende bruk er ikke nødvendigvis det samme som ulovlig bruk. Upassende bruk kan for eksempel være å dele kompromitterende bilder av seg selv eller å trolle i kommentarfelt. Det bør skilles mellom upassende og ulovlig bruk i skolens retningslinjer. Upassende bruk blir håndtert på skolen. Ulovlig bruk bør meldes til politiet.
Eksempler på aktiviteter som kan være både upassende og ulovlige
- piratkopiering
- brudd på opphavsretten
- identitetstyveri
- trakassering og ærekrenkelser
Fordyp deg!
"Jeg godtar vilkårene". Tjenestene vi bruker, har ofte milelange juridiske dokumenter som beskriver betingelsene for bruk – på et språk vi strengt tatt ikke forstår. Hvordan kan du forstå mer av vilkårene du godtar? Her er tre tips:
- Ta en sveip innom bloggen til Ida Thorsrud, en norsk jurist og personvernekspert. Hun skriver for eksempel om hva slags valg vi tar for personvern og det såkalte "personvernparadokset"
- Sjekk fasiten på spørsmålet "Hva er en personopplysning?" hos Datatilsynet.
- Sett av tid til å lese gjennom personvernerklæringen på dubestemmer.no.
I personvernerklæringen kan du blant annet lese om hva et samtykke er. På temasidene for elevene er også begrepet samtykke sentralt. Kortversjonen er at dersom noen vil bruke bilder eller andre opplysninger om deg, må de spørre om lov først.
Er personvern en privatsak?
Valgene du gjør kan få konsekvenser for flere enn deg selv - uten at det nødvendigvis er så lett å forstå. Noen tjenester du tar i bruk ber om tilganger eller har vilkår som gjør at du også eksponerer informasjon om kontaktene dine.
Appen Clubhouse er et eksempel på dette. Her er saken i korte trekk:
- Clubhouse er et sosialt medium for deltagelse og lytting i ulike samtalerom. Appen ble enormt populær i en kort periode i 2021.
- Populariteten skyldtes blant annet at prominente personer som Elon Musk og en lang rekke norske politikere, næringslivsledere og mediepersonligheter deltok. Du måtte dessuten ha en invitasjon for å kunne bli med i fellesskapet.
- I frykt for å gå glipp av noe spennende, valgte mange brukere å løse inn en invitasjon. For å delta og gi videre invitasjoner, måtte brukeren dele hele kontaktlisten sin.
- Clubhouse fikk mye kritikk for manglende etterlevelse av personvernregelverket. Mange var spesielt bekymret for hva som ville skje med alle kontaktlistene som ble delt.
- Günder og digitalhode Ida Aalen var blant dem som tok i bruk Clubhouse. Hun ble intervjuet av Kampanje om det manipulerende designet i appen: - Selv anser jeg meg for en rimelig «tech-savvy» og oppegående person, men presterer å trykke på en knapp som gjør at jeg laster opp hele adresselisten min til Clubhouse. Det gjør at Clubhouse blant annet har opprettet en skyggeprofil til psykologen jeg har gått til. Da ser jeg at psykologen har 54 venner på Clubhouse.
Kilder: "Personverneksperter slår alarm" hos shifter.no, "When FOMO Trumps Privacy: The Clubhouse Edition" hos medium.com
Nasjonal digital læringsarena (ndla.no) har innhold beregnet på videregående opplæring. Der kan du lære mer om:
- personopplysningsloven
- personvern (skjermdumpen er hentet fra filmen der Catharina Nes i Datatilsynet forklarer personvernlovgivningen.)
Visste du at ...?
Unge bryr seg om personvern 🤩
Det viser Datatilsynets personvernundersøkelse fra 2024. 67 prosent av 15-19-åringene i undersøkelsen er "svært opptatt" eller "ganske opptatt" av personvern. Sammenlignet med andre aldersgrupper er det samtidig tydelig at de yngste har en annen tilnærming til personvern:
- Ungdommer opplever å ha mindre kontroll over personopplysningene sine.
- De har mindre kunnskap om regelverket.
- Flere unge er "lite opptatt" av personvern. Hele 33 prosent av ungdommene svarer dette. Bare 16 prosent av den samlede befolkningen er tilsvarende uinteresserte.
- Ungdommer skiller seg ut med høyere tillit til sosiale medier enn snittet av befolkningen.
