Til hovedinnhold
Bytt til nynorsk
Bytt til mellomtrinn
Bytt til nynorsk

Opplysningene om deg er verdifulle - ta vare på dem

PERSONVERN

    Personvern

    Hva er personvern og hva er personopplysninger? Og hvorfor er det så viktig å ha kontroll over disse opplysningene?

    Ungdomsgruppe tar selfie

    Vi har alle noe vi ikke ønsker å dele med andre – ikke fordi det er kriminelt eller noe vi ønsker å skjule, men rett og slett fordi det er privat. Personvern er en grunnleggende rettighet som betyr at du har rett til privatliv og til å kunne bestemme over dine egne personopplysninger. Du skal selv kunne bestemme hvilke opplysninger om deg du vil dele, og med hvem.

    Når du blir født er det foreldrene dine som bestemmer over personopplysningene og hvordan de brukes, men etterhvert som du blir eldre skal dine meninger om ditt eget personvern telle mer og mer.

    Krav på privatliv

    Selv om du tenker at du kanskje ikke har noe å skjule, har du likevel krav på et privatliv. Hvor stort behov man har for å ha et rom for seg selv som andre respekterer og ikke bryter seg inn i, varierer fra person til person. Noen synes det er greit å dele mye, mens andre er mer tilbakeholdne. Forskjellige vennegjenger eller forskjellige kulturer kan ha ulikt syn på hva som er privat og hva som kan deles.

    Oppfatningen av hva som er privat, har dessuten endret seg gjennom tid. Det foreldrene eller besteforeldrene dine har sett på som svært privat, ønsker kanskje du å dele med venner eller andre. 

    Opplysninger som oppleves private, kan være opplysninger om hvem du er, hvor du bor og hvem familien din er. Det kan også være informasjon, følelser eller meninger om helse, seksualitet, religion, politikk eller lignende. Jo mer digital hverdagen vår blir, og jo flere opplysninger som lagres om oss, desto viktigere blir det at vi prøver å ha litt oversikt over hva som lagres, hvem som kan se opplysningene, og hvordan de brukes. Du har rett til å vite hva som er lagret om deg, og hvorfor. Og jo mer sensitive eller private opplysningene er, desto viktigere er dette.

    Det handler om frihet. Dersom du ble overvåket og fulgt med på hele tiden, eller hvis noen kunne se alt som var lagret om deg, ville du kanskje ha endret oppførsel? Foreldrene dine har rett til å vite ganske mye om deg, men synes du det er greit at de installerer en sporingsapp på telefonen din, slik at de til enhver tid vet hvor du er, og hvem du er i kontakt med?

    Opplysningene dine er verdifulle

    Du skal kunne føle deg trygg på at ingen får vite alt om deg eller ser alt du foretar deg. Men personvernet trues fra mange kanter, og den økte bruken av digital teknologi gjør det enklere for flere å både samle inn, lagre og dele andres personopplysninger.

    Du tenker kanskje at informasjon om deg ikke er noe andre enn vennene dine og de rundt deg bryr seg om uansett. Men informasjon om enkeltpersoner er faktisk svært verdifullt for mange store selskaper. Når du laster ned en app og må legge inn personopplysninger, tenker du kanskje at det er fint at appen er gratis, men du betaler på en måte med informasjonen om deg selv og vennene dine. Det å få vite hvilke vaner, venner og mønstre folk har, eller hvor de bor og hva de er interessert i, er svært verdifullt for dem som for eksempel selger produkter og ønsker å målrette reklame mot deg som treffer på en best mulig måte. Jo mer treffende reklamen eller budskapet er, desto mer sannsynlig er det at du vil la deg påvirke.

    Ta ansvar

    FNs barnekonvensjon sier at alle barn har rett til respekt for privatlivet sitt, familielivet sitt, hjemmet sitt og kommunikasjonen sin med andre. Barn har også rett til å si meningen sin og bli hørt. Det betyr at barn og unges meninger om eget personvern er viktige. Hvis du for eksempel ikke ønsker at foreldrene dine deler bilder av deg på sosiale nettsteder, skal de respektere det.

    Visste du at...?

    Hver enkelt av oss har ansvar for å beskytte våre egne opplysninger på en best mulig måte. Det er viktig at du tar kontroll over dine egne opplysninger og ikke sprer dem ukritisk. Tenk over hva du deler med hvem, og del aldri andres personopplysninger uten å spørre dem om lov først. Still spørsmål når noen ber om personlig informasjon om deg. Hvorfor ønsker de å samle dette inn, og hva skal opplysningene brukes til?

    Personvern er en grunnleggende beskyttelse. Ta vare på personvernet ditt!

    Hva er en personopplysning?

    Kilde: Datatilsynet

    En personopplysning er en opplysning som kan knyttes til én enkelt person. Det betyr at for eksempel navn, fingeravtrykk, adresse, e-post og telefonnummer er personopplysninger om deg. Bilder som personer kan kjennes igjen på, er derfor også en personopplysning selv om det ikke står navn ved bildet. Fødselsnummeret ditt er også en personopplysning. Det består av fødselsdatoen din (de seks første sifrene) og personnummeret ditt (de fem siste sifrene). 

    Noe mange ikke vet, er at også handlingene dine kan defineres som personopplysninger. Opplysninger om hva du kjøper, hvilke butikker du går i, hvilke tv-serier du ser på, hvor du beveger deg fysisk i løpet av en dag og hva du søker etter på nettet er eksempler på dette. Når slike opplysninger settes sammen, kan de danne mønster og si svært mye om deg og dine vaner. En av de store  utfordringene for personvernet vårt er derfor at vi legger igjen mange digitale spor i løpet av en dag – ofte uten å vite om det eller tenke over det selv.

    Les mer om hva personopplysninger er på datatilsynet.no

    Glad ungdom med sekk på ryggen og mobil i hånda

    Samtykke

    Kilde: Datatilsynet

    Vanligvis har ingen lov til å bruke personopplysningene dine uten at de har fått et samtykke først. Det vil si at du (eller foreldrene dine) skal ha gitt tillatelse til det. Samtykket skal være frivillig og dere skal ha sagt tydelig ja – enten skriftlig eller muntlig. For at samtykket skal være gyldig, må dere også ha fått god informasjon om hva dere faktisk sier ja til og dere skal når som helst kunne trekke tillatelsen tilbake.

    Dette er hovedregelen, men det finnes unntak. For eksempel har staten og kommunen lov til å registrere og bruke en del personopplysninger uten godkjenning fra dere.

    Fra du er 13 år kan du selv opprette kontoer på sosiale medier og gi samtykke til at dine egne personopplysninger deles der. Fra samme alder skal du også få være med å bestemme om bilder av deg skal deles for eksempel på nettsiden til skolen eller på sosiale medier i forbindelse med fritidsaktiviteter du er med på. Hvis du er yngre, må du eller de som ønsker å bruke personopplysningene dine vanligvis be om tillatelse fra foreldrene dine, men dersom du er uenig, skal meningen din legges vekt på.

    Dersom det dreier seg om sensitive personopplysninger (for eksempel om straffbare forhold, helse, seksualitet eller lignende), må foreldrene dine i noen sammenhenger gi samtykke på dine vegne frem til du fyller 18 år. 

    Pass på opplysningene dine

    Mobiler, nettbrett og pc-er inneholder mye privat informasjon om både deg og de du har kontakt med. Dersom uvedkommende får tilgang til personopplysningene dine, kan de stjele identiteten din eller bruke opplysningene på måter som kan være svært uheldige for deg. Det er derfor veldig viktig at du sikrer enhetene og opplysningene dine så godt du kan.

    Tips til sikring:

    1. Bruk skjermlås (passord, mønster, PIN-kode, fingeravtrykk eller lignende). Sett alltid på skjermlås før du legger fra deg telefonen eller maskinen din.
    2. Bruk simkort-kode som må oppgis hver gang mobilen eller nettbrettet startes på nytt.
    3. Bruk totrinnsbekreftelse der det er mulig (også kalt tofaktorautentisering).
    4. Oppdater appene og programmene dine. Det er mye enklere å bryte seg inn i gamle versjoner av programvare.

    Passordvett

    Det er viktig å bruke gode passord for at andre ikke skal få tak i personopplysningene dine. Det aller viktigste tipset for godt passordvett er at du ikke bruker det samme passordet overalt. Hvis du synes det er vanskelig å huske mange ulike passord, er det bedre å skrive dem ned på en lapp og gjemme den godt, enn å bruke det samme passordet på alle kontoene dine. Dersom det er mulig, bør du bruke totrinnsbekreftelse (tofaktorautentisering). Det betyr at du bruker både passord og kode når du skal logge deg på- Det er en god måte å sikre at ingen får tak i opplysningene dine – selv om de får tak i passordet ditt.

    NorSiS (Norsk senter for informasjonssikring) har en nettside som heter nettvett.no. Der kan du blant annet lese mer om hva totrinnsbekreftelse er og hvordan du lager gode passord 

    Deling av posisjon

    I mange apper kan du dele informasjon om hvor du er eller hvor du var da for eksempel bilder ble delt. Det kan være morsomt å se alle stedene du har vært på og kanskje enda morsommere å se hvor vennene dine er. Men kanskje er du ikke klar over at appen har slik sporing, og at posisjonen din kan være synlig for andre. Det er derfor viktig at du tenker gjennom om du ønsker å dele posisjonen din eller ikke, og hvordan du eventuelt slår av funksjonen.

    Hvis du bruker slike tjenester ofte, kan folk få oversikt over hvilke steder du ofte befinner deg på. Det er ikke sikkert du ønsker at hvem som helst skal vite dette om deg. Det handler derfor om å ta et bevisst valg, og bare dele slik informasjon med dem du selv ønsker å dele den med.

    Sporing av mobil

    FNs barnekonvensjon

    Artikkel 12 – Rett til å si meningen sin og bli hørt

    Alle barn har rett til å si meningen sin, og meningene deres skal bli tatt på alvor. Det betyr at meningen din skal lyttes til enten det er på skolen med lærere og andre elever, hjemme eller på fritidsaktivitetene dine. Jo eldre du er, desto mer skal meningen din telle i saker som gjelder deg.

    Artikkel 16 – Rett til privatliv

    Ingen barn skal utsettes for vilkårlig eller ulovlig innblanding i privatlivet sitt, familien sin, hjemmet sitt eller kommunikasjonen sin. De skal heller ikke utsettes for ulovlige angrep mot æren sin eller omdømmet sitt. Selv om foreldrene dine bestemmer mye fram til du er voksen, har du altså rett til et privatliv. De har derfor vanligvis ikke lov til å snoke i tingene dine, lese dagboken eller meldingene dine, eller se på andre ting som er personlige for deg uten godkjenning fra deg. Det samme gjelder på skolen. Skolesekken og skap på skolen skal du vanligvis få ha i fred.

    Du kan lese mer om rettighetene dine på Barneombudets nettsider. Der finner du også informasjon om hva du kan gjøre dersom du mener at noen har brutt rettighetene dine.

    Militærbaser avslørt gjennom treningsapp

    Kilde: NRK

    Strava er en app der brukere kan loggføre og dele treningsrutene sine med andre brukere. I 2018 publiserte Strava et kart som viser hvor aktiviteten til brukerne er størst. Siden det stort sett bare er militært personell som bruker Strava i mange konflikt- og krigsherjede land, og det ble tydelig hvor aktiviteten var størst, kunne flere medier avsløre militærbaser rundt om i verden ved å bruke dette kartet. Soldater fra Norge på oppdrag i utlandet røpet også identiteten sin ved å bruke denne treningsappen.

    I tillegg til soldater fra Norge, fant NRK identiteten til personer fra USA, Danmark, Frankrike, Nederland, Italia og Storbritannia som har oppholdt seg på militære baser i Afghanistan og Irak. Identiteten til slikt personell er ofte strengt hemmelig, blant annet i Afghanistan, der norske marinejegere hjelper afghansk elitepoliti.

    Forsvaret kontaktet alle styrkesjefene etter denne saken, slik at de kunne snakke med soldatene om hvordan de bruker apper som kan avsløre posisjon.

    Les om Strava-avsløringen på nrk.no

    Skjermdump av kart fra treningsapp som viser lyse felter der mange har beveget seg.

    Delte informasjon om hvor kronprinsfamilien var

    Kilde: TV2

    Da kronprinsfamilien for noen år siden var både hjemme og på turer, tok ett av barna bilder og delte dem på Instagram-profilen sin. Det ingen hadde tenkt på, var at innstillinger for stedstjenester (posisjon) var slått på, og at informasjon om hvor bildene var tatt, derfor ble lagret og publisert. Dermed kunne hvem som helst se hvor kronprinsfamilien befant seg da bildene ble tatt.

    Venner av barna som var på besøk, delte også bilder og tagget at de var tatt på Skaugum. På denne måten ble informasjon om kronprinsfamilien delt. Ved å tagge bilder med stedsinformasjon (geotagging), kan du slik komme til å dele informasjon om andre enn deg selv, uten at verken du eller de det gjelder er oppmerksom på det.

    Les mer på tv2.no

    Franske foreldre må søke om tillatelse for å kunne gjøre barna sine til influensere

    Kilde: NRK

    I Frankrike er det vedtatt en lov som skal sikre at rettighetene til unge influensere blir ivaretatt. Dersom barn under 16 år skal eksponeres i sosiale medier, må foreldrene ha tillatelse fra lokale myndigheter. Loven skal dessuten sikre at eventuelle inntekter går til barna, og ikke til foreldrene.

    Les saken om barne-influensere på nrk.no

    Hva kan foreldre følge med på?

    Kilde: slettmeg.no

    "Noen ganger søker jeg opp ting på internett som jeg ikke vil at foreldrene mine skal vite om."

    En gutt (14) er stresset. Han forteller at han noen ganger bruker privat modus i nettleseren på telefonen når han søker på Google. Han oppdaget så at det kom varsel om personvern og bruk av cookies opp på skjermen, og lurer på om det betyr at foreldrene kan se hva han søker på?

    Svaret fra slettmeg.no er beroligende: Varslene på telefonen kommer fordi Google og andre har plikt til å fortelle hvordan de behandler personopplysningene dine. Foreldrene kan ikke se det som gutten søker på når han bruker privat modus på telefonen sin.

    Hva er personvern?

     

    Personvern er en grunnleggende beskyttelse av privatlivet. I denne filmen får du en introduksjon til hva personvern er, og hvorfor det er viktig å ta vare på sitt eget og andres personvern.

    (Filmen er laget av Snöball Film.)

    Du har lov å si nei - musikkvideo

     

    Det er gøy med bilder av venner, og alle andre som du kjenner. Men vet du at du har lov til å si nei?

    (Musikkvideoen er laget av Snöball Film)

    Konferansetimen

     

    En film om viktigheten av å ha kontroll over hva som deles på nett.

    1

    Både barn og voksne, privatpersoner og kjendiser har rett til personvern.

    • Hvorfor er personvern og retten til å få ha sitt privatliv i fred så viktig?
    • Er det noen steder eller situasjoner der vi har større behov for eller rett til å få være i fred? I så fall hvilke?
    • Har dere ulike grenser for hva dere ser på som privat? Diskuter hva dere synes det er greit – og ikke greit – å dele om dere selv.
    • Bør offentlige personer tåle mer enn andre? Hvorfor/hvorfor ikke? Hvor mener dere grensene skal gå?
    2

    Synet på hva som er privat og hva som egner seg for offentligheten har endret seg med årene.

    • Finn eksempler fra tv, nettet, aviser eller blader som dere ikke tror hadde blitt publisert for 10 år siden. Hva med for 50 år siden?
    • Diskuter hvordan grensene har flyttet seg. Hva mener dere kan være positivt/negativt ved denne utviklingen?
    3

    Hvis det skal tas bilder av elevene på skolen, må foreldrene til disse elevene ha gitt tillatelse først. Skolen må da informere om hva bildene skal brukes til, slik at foreldrene vet hva de sier ja til. Men, elevene må også få være med på å bestemme hva som skal skje med bilder de selv er med på.

    • Tas det bilder av elevene på skolen deres? Hvordan brukes bildene i så fall (på skolens nettside, i skolekatalogen, på Facebook, Instagram, Twitter eller annet)?
    • Har skolen fått skriftlig tillatelse fra foreldrene til dette?
    • Spør lærerne dere elevene om det er greit før de tar bilder på arrangementer, turer eller lignende? Forteller de også hva bildene skal brukes til? Får dere muligheten til å si nei dersom de vil dele bilder av dere på nett?
    • Hva med dere – har dere noen ganger tatt bilder eller film av lærerne deres og delt med andre uten å spørre dem først?
    • Diskuter hva som er problematisk rundt slik bildedeling. Lag regler som dere mener skal gjelde for skolen deres.
    4

    Noen foreldre legger ut bilder av barna sine på Facebook, blogger eller på andre nettsteder.

    • Synes dere det er greit? Hvorfor/hvorfor ikke?
    • Bør barna bli spurt først, og fra hvilken alder av bør barnas mening om dette bli hørt? Når bør barna selv få bestemme om dette er greit?
    • Hva tenker dere kan være problematisk med at foreldrene tar disse avgjørelsene på vegne av barna?
    5

    Ulike skoler har ulike regler for bruk av utstyr, og av og til er det ansatte ved skolen som ønsker å sjekke innhold på elevenes maskiner. Det kan for eksempel være fordi ulovlig innhold er lastet ned eller fordi ledelsen ved skolen ønsker å finne ut hva som har skjedd i mobbesaker.

    • Hvem bør kunne sjekke hva dere har gjort på utstyr som brukes på skolen? Lærere? Foreldre? Rektor?
    • Hva bør de kunne sjekke? Hva skal denne informasjonen kunne brukes til?
    • Er det forskjell på bruk av privat eller skolens utstyr hvis det er brukt på skolens nettverk?
    • Hvis det oppdages mobbing på skolen, bør læreren (eller andre ved skolen) da kunne be om tilgang til elevenes pc-er eller mobiler for å sjekke hva som har skjedd?
    • Finn ut hvilke regler som gjelder på deres skole. Er dere enige i disse reglene? Lag eventuelt egne forslag til regler som kan legges fram for ledelsen.

    1

    Det er store forskjeller fra familie til familie når det gjelder hva foreldrene får vite om barnas privatliv.

    • Hvor går grensen for hva foreldrene dine skal ha rett til å vite om deg: Skal de kunne gå inn på rommet ditt? Bør de kunne kontrollere hvor du har brukt bankkortet ditt? Er det greit at de sjekker loggen for å se hvilke nettsider du har vært inne på? Er er det greit at de bruker program på mobilen for å sjekke hvor du er? Hvorfor/hvorfor ikke?
    • Hvor gammel bør du være før foreldrene dine ikke lenger kan kreve å sjekke alt du gjør eller hvor du er? Forklar hvorfor.
    • Bør det være ulike aldersgrenser for eksemplene nevnt ovenfor, og i så fall hvilke?
    2

    Mange blir overrasket over hvor mye informasjon om dem som er tilgjengelig på nettet. Med jevne mellomrom bør du derfor sjekke om det er informasjon om deg som er søkbart for alle.

    • Søk på ditt eget navn på Google. Tips: Skriv navnet ditt i anførselstegn (eksempel: "Erna Solberg"). Får du noen treff?
    • Visste du i så fall at denne informasjonen var tilgjengelig for alle?
    • Er det du eller noen andre som har delt informasjonen? Hvis det er noen andre som har delt det, spurte de i så fall deg om lov først?
    • Synes du det finner gir et riktig bilde av deg selv?
    • Fant du noe du synes var ubehagelig å finne, noe du ønsker å få slettet?
    3

    Det er lett å dele bilder med andre eller på nett ved hjelp av mobilen og ulike apper.

    • Har noen delt bilder av deg uten å spørre deg først? Syntes du i så fall det var greit? Hvorfor/hvorfor ikke?
    • Deler du bilder av venner uten å spørre dem først? Hva med andre som du ikke kjenner? Hvis det er ulikt – hvorfor behandler du ulike personer forskjellig? Hvor går grensene?
    • Kan du tenke deg tilfeller der noen ikke ønsker å – eller ikke bør – få delt bilder eller andre opplysninger om seg selv på nett?

    Det er dine personopplysninger. Ta godt vare på dem.

    Les mer om personvern

    Datatilsynet skal se etter at personvernreglene blir fulgt og at folks rettigheter blir respektert. På datatilsynet.no kan dere lese mer om personvern og om hvilke rettighetene dere har etter personopplysningsloven.

    Nettvett.no er en nettside som drives av NorSIS (Norsk senter for informasjonssikring). Der kan du blant annet lese mer om personvern. Du kan også lese om hvordan du kan sikre opplysningene dine best mulig på sosiale medier.

    Andre temaer her på Dubestemmer.no

    Sosial på nett: Sosiale medier har gitt oss mulighet til å kommunisere med andre når og hvor vi ønsker. Med denne muligheten følger det imidlertid både ansvar og utfordringer.

    Uønskede hendelser: Med sosiale medier er det blitt mulig å dele innhold både kjapt og enkelt. Men hva gjør du når noen bruker informasjon om deg på en måte du ikke hadde sett for deg eller som du ikke har blitt spurt om? Hva gjør du hvis du du mottar e-poster med truende innhold?

    Digitale spor: I løpet av en helt vanlig dag etterlater du deg mange flere digitale spor enn du sannsynligvis er klar over. Dette er spor som vil kunne være tilgjengelig i svært lang tid. Denne informasjonen er interessant for mange.