Til hovedinnhold
Bytt til nynorsk
Bytt til ungdomsskole / vgs
Bytt til nynorsk

Kan du stole på det du leser?

    Når du ser nyheter på TV, hører på radio eller leser noe i avisen, regner du sikkert med at det som sies eller skrives, er sant. Hvis du søker etter informasjon på nett eller leser hva som skrives på blogger eller sosiale medier, regner du kanskje også med at du kan stole på det du leser. Men sånn er det ikke alltid.

    Gutt med nettbrett

    Alle aviser og TV-kanaler har ansvar for at det de trykker og sender, er riktig, og det er ofte en redaktør som er ansvarlig for dette. Hvis de bevisst forteller noe de vet er feil, kan de bli straffet. Rundt omkring på nett er det annerledes, fordi alle kan lage nettsider som virker seriøse eller dele informasjon og meninger om alt mellom himmel og jord.

    På forskjellige nettsamfunn eller på diskusjonsforum og kommentarfelt spres det påstander som kan være helt feil, men uten at de som leser det forstår at det er galt siden de ikke har sjekket det. Selv om de som skriver, er kjente eller nettstedet ser veldig seriøst ut, betyr ikke det nødvendigvis at innholdet er sant.

    Pålitelige kilder

    Du har kanskje søkt på nett for å finne hjelp til skolearbeidet. Kanskje fikk du opp hundrevis eller tusenvis av treff på søkeordet du brukte. Da er det ikke lett å vite hvilke sider du skal gå inn på for å finne best og mest riktig informasjon. Noen spørsmål du bør tenke gjennom er derfor: Hvem er det som har skrevet det du leser? Når ble informasjonen publisert? Kan det være gamle opplysninger som ikke lenger er riktige? Kan det vare at noen har laget teksten for å lure leseren?

    På nettstedet Wikipedia kan for eksempel alle som vil, legge inn informsjon. Wikipedia er et slags nettleksikon der du kan finne informasjon om alle mulige tema. Men, siden alle kan dele informasjon der, vet du ikke hvorfor de har gjort det, eller om det som står der, egentlig er helt riktig. Vær derfor kritisk til det du leser.

    Hvem eier informasjonen?

    Nettet er supert for å finne og dele bilder, musikk og informasjon. Men det er ikke alt du kan bruke fritt. Det er ikke alltid lov til å laste ned eller bruke musikk, bilder eller film for å bruke det selv. Når du bruker en tekst eller et bilde du finner på nettet, må du derfor opplyse om hvor innholdet er hentet fra.

    Men det gjelder også deg og det du lager. Hvis du har laget filmer, bilder og tekster selv, må andre spørre deg dersom de vil bruke noe av det.

    Lure knep

    Reklamen er rundt oss på alle kanter – og finnes i mange former. Ofte er den klar og tydelig, som for eksempel reklame for iskrem uten for en butikk, et stort banner på en nettside, eller annonser på starten av et YouTube-klipp. Da er det som regel lett å se at det er reklame. Men av og til kan reklamen være så skjult at den ser ut som informasjonstekst med viktig informasjon. Da må du se nøye etter for å forstå at det egentlig er reklame. 

    Gratisprogrammer du kan bruke til å spille, tegne eller gjøre noe annet morsomt, kan av og til inneholde spionprogrammer eller virus som kan skade pc-en eller mobilen din. På den måten kan de få tilgang til personlig informasjon som er lagret om deg og kontaktene dine. Slike programmer kan det være vanskelig å oppdage.

    Visste du at...?

    Mange spill eller nettsteder tjener penger på å friste med ulike tilbud på ting de vil selge deg. Noen spill prøver for eksempel å få deg til å betale for et kulere utseende, bedre våpen eller utstyr eller raskere framgang. Kanskje har også du eller noen av vennene dine vært med på konkurranser eller undersøkelser ved å bruke mobilen? Noen ganger er det tydelig at dette koster penger, men mange sier ja til noe som ser ut til å være gratis. Når regningen kommer, viser det seg ofte at det likevel kostet penger. Det kan bli en ubehagelig overraskelse for mange.

    Vær kritisk og følg med!

    Falske nyheter

    Kilde: Faktisk.no og Medietilsynet

    Falske nyheter brukes om nyhetslignende saker som framstår som ekte, men som helt eller delvis er basert på løgn, eller som har utelatt informasjon for å skape en bestemt vridning. Hensikten med slike nyheter kan være å tjene penger, svindle, påvirke politiske meninger eller debatter, eller bare skape forvirring.

    Noen tips til hva du kan se etter:

    1. Har saken veldig fengende eller utrolige overskrifter? Falske har ofte STORE BOKSTAVER og utropstegn! Hvis overskriften virker for utrolig til å være sann, kan det også godt være at den er det.

    2. Hvem står bak? Falske nyheter har ofte en nettadresse (URL) som ligner på en kjent nyhetskilde, men som ikke er helt identisk.

    3. Hvem har skrevet saken? Hvis saken ikke har en forfatter, bør du sjekke den grundigere før du tror på innholdet i den. 

    4. Blir du sint eller lei deg? De som lager falske nyheter prøver ofte å lage saker om temaer som engasjerer mange og vekker sterke følelser. Jo sterkere vi føler, desto raskere klikker vi på, kommenterer eller deler en sak.

    Medietilsynet har laget en quiz der du kan sjekke om du klarer å avsløre falske nyheter.

    På medietilsynet.no finner du også mer informasjon og tips om falske nyheter.

    Barn med nettbrett

    Hvem har laget det du finner på nett?

    Hvis du jobber med oppgaver på skolen eller lager noko du vil dele med andre, må du vite hva opphavsrett betyr. Det betyr nemlig at den som har laget innholdet (bilder, tekst, film, musikk og lignende) eier det. Og det betyr igjen at dersom du finner noe på nett som du har lyst til å bruke i det du lager, må du spørre om lov, eller du må merke tydelig hvor du har funnet det eller hvem som har laget det. Dette kalles også kildehenvisning. Hvis du ikke skriver noe om hvor du har hentet innholdet, er det det samme som å stjele og late som om du har laget innholdet selv. Noen skriver at Google er en kilde, men Google er bare en søkemotor som finner informasjon fra andre kilder for deg. Derfor må du trykke deg ett hakk videre for å finne den egentlige kilden.

    Kanskje trenger du musikk eller lydeffekter til en film du har laget, eller til et skoleprosjekt? Da må du sjekke om du har lov til å bruke musikken du finner. Det finnes masse musikk og lignende som det er lov å bruke på nett. Du kan finne det ved å søke etter for eksempel "Creative commons music" eller "Royalty-free music". Hvis du trenger bilder, kan søke etter "Creative commons pictures".

    Reklamelenker

    Har du sett at innlegg på blogger eller under bilder (for eksempel på Instagram) er merket som annonse? Mange influensere samarbeider med nettbutikker, og skriver om nye klær og produkter de har fått eller kjøpt fra nettbutikken. De legger ved lenker til varene, og får så noe av inntekten hvis en leser klikker på lenken og kjøper produkter. Norske lover krever at all reklame skal merkes tydelig, så slike innlegg skal merkes tydelig med for eksempel "annonse" eller "reklame".

    Når du leser om en kjent person som for eksempel har kjøpt en ny sjampo – og at det er en ny favorittsjampo som har gjort håret fantastisk sunt og vakkert, og de samtidig merker innlegget som reklame – kan du selv tenke gjennom om du tror det virkelig er deres nye favorittsjampo, eller om du tror de skriver det for å tjene penger.

    Vil du lære mer om kildekritikk?

    Medielabben er en nettressurs for elever som vil lære mer om journalistikk. På disse sidene finner du du videoer om forskjellige problemstillinger, og du kan se tekster og oppgaver til hvert tema tilpasset mellomtrinnet. Slik kan du blant annet lære mer om hva kildekritikk er og hvordan du kan vurdere kvaliteten på det du leser. Kanskje blir du litt mer kritisk til det du leser fremover?

    Les mer og se filmene på medielabben.no

     

    "Greta Thunberg har oppfordret kineserne til å slutte å bruke spisepinner!"

    Kilde: Faktisk.no

    For noen år siden ble et Facebook-innlegg om den svenske klimaaktivisten Greta Thunberg spredd. I innlegget sto det at hun oppfordret kineserne til å slutte å bruke spisepinner, fordi de er laget av tre, og at «hundrevis» av trær kan reddes hvis kineserne slutter å bruke tradisjonelle spisepinner. I det innlegget som ble delt mest, sto det også at kineserne ringte henne for å be henne "slutte å tørke rumpa med toalettpapir fordi det faktisk er laget av tre".

    Et av innleggene fikk over 900 reaksjoner og ble delt mer enn 200 ganger.

    Selv om Greta Thunberg sannsynligvis er verdens mest omtalte tenåring, finnes det ingen troverdige kilder som tyder på at hun har oppfordret kineserne til å slutte å bruke spisepinner. Påstanden ser ut til å ha blitt spredd av anonyme brukere i sosiale medier og på forskjellige Facebook-sider. Et russisk nettsted som ser ut til å vise til en kilde, lenker i virkeligheten til en oppskrift på en salat med tørkede aprikoser.

    Les mer om denne saken og finn andre eksempler på falske nyheter på faktisk.no

    Greta Thunberg

    Skrev du stil om den hesten der?

     

    Du glemte kanskje å sjekke hvem som hadde skrevet informasjonen du søkte fram, og vips så hadde du levert inn noe som var helt på trynet? Kanskje ikke så rart at de andre lo av deg, men hva kan du gjøre for å unngå at det samme skjer neste gang? Tenk deg om – det er du som må skille fleip fra fakta på nettet!

    (Filmen er laget av Mikrofilm.)

    Hva er digital dømmekraft?

     

    Digital dømmekraft er et begrep som ofte dukker opp. Men hva er det egentlig, og hvorfor trenger vi det?

    (Filmen er laget av Sølvsuper.)

    1

    Det er viktig å være kritisk til det dere finner på nett. Det er ikke sikkert at alt som står der, er sant.

    • Søk på noen kjente navn på nett. Finner dere informasjon som dere tror ikke er riktig?
    • Hvordan kan dere vite hvilken informasjon dere skal tro på og ikke?
    • Er det noen nettsider dere kan stole mer på enn andre? Hvilke og hvorfor mener dere det?
    • Tror dere alt det som står i bøkene på skolebiblioteket, stemmer? Hvorfor/hvorfor ikke?
    • Tror dere læreren deres vet fasitsvaret på alt?
    • Hvordan skal dere vite hvem og hvilken informasjon dere kan stole på?
    • Lag en sjekkliste med gode råd som dere kan bruke når dere leter etter informasjon på nett.
    2

    Det kan være forskjellig fra skole til skole, og fra klasse til klasse, hvilke regler dere har for bruk av nett når dere skal gjøre skolearbeid.

    • Sjekk om skolen/klassen har regler for hvordan dere skal bruke slik informasjon.
    • Hvordan skal læreren vite hva dere har skrevet selv og hva dere har kopiert fra nett eller bøker?
    • Lag forslag til regler for hvordan dere kan løse dette i klassen.

    1

    Opphavsrett er en viktig rettighet.

    • Finn ut hva ordet opphavsrett betyr.
    • Hvorfor er det viktig med regler rundt dette?
    • Har du noen gang funnet bilder, musikk eller film på nett og brukt det i tekst eller film du har laget selv? Merket du i så fall det du fant, eller henviste du til hvem som egentlig hadde laget det?
    2

    De aller fleste over 13 år har profil på ulike sosiale medier eller følger med på andres kontoer eller blogger.

    • Hvordan kan du vite at profilene du følger virkelig er dem de gir seg ut for å være?
    • Hvordan kan du vite om de produktene de omtaler eller det de skriver om er sant og til å stole på?

    Tenk deg om. Sjekk kilder. Vær kritisk.

    Meir om kildekritikk?

    Spredningen av uønsket påvirkning og desinformasjon stiller nye krav til hvordan vi forholder oss til informasjon. Tenk - Senter for kildebevissthet skal styrke evnen til å vurdere kompleks informasjon gjennom læringsressurser, scenariotrening, kunnskapsinnhenting og formidling. Dette er et av tiltakene i regjeringens strategi mot desinformasjon. Tenk skal jobbe fritt og uavhengig og er stiftet av NTNU, Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU), Den norske forleggerforening og Norsk Presseforbund. Innholdet er tilpasset ulike målgrupper.

    Finn undervisningsopplegg og verktøy for mellomtrinnet

    Andre temaer her på Dubestemmer.no

    Personvern: Vi har alle noe vi ikke ønsker å dele med andre – ikke fordi det er ulovlig eller noe vi ønsker å skjule, men rett og slett fordi det er privat. Personvern betyr at du har rett til privatliv.

    Sosial på nett: Når du bruker mobilen, er på nett eller har apper der du kan dele bilder og annet, har du også ansvar for det du deler – både om deg selv og andre.

    Uønskede hendelser: Noen ganger går det galt. Vet du hva du skal gjøre eller hvem du skal snakke med da?