Personvern er ein grunnleggjande rett. I denne filmen får du ein introduksjon til kva personvern er, og kvifor det er viktig å ta vare på sitt eige og andre sitt personvern.
(Filmen er laga av Snöball Film.)



Venene mine og eg sender ofte meldingar og bilete til kvarandre. Det synest eg som regel er greitt, for vi kjenner kvarandre så godt.
Men ein gong la venninna til mamma ut eit bilete på Insta av at eg stupte frå 3-meteren. Ho spurde meg ikkje ein gong først. Har ho lov til det?
Og pappa spurte ein gong om å få lese meldingane ein kompis hadde sendt meg. Han blei litt sur og trudde jeg prøvde å skjule noko då eg sa nei. Men eg gjorde ikkje det - eg synst berre det var dårleg gjort mot kompisen min. Han skreiv jo meldingane til meg. Burde eg sagt ja?
Ei personopplysning er ei opplysning som kan knytast til ein enkeltperson.
Det betyr at til dømes namnet, adressa, telefonnummeret, e-postadressa og fødselsnummeret ditt er personopplysningar. Eit bilete der du kan kjennast igjen, er òg ei personopplysning.
Desse opplysningane er dine. Viss nokon vil gjere noko med personopplysningane dine, må dei få løyve til det frå foreldra dine. I mange samanhengar bør du òg få seie meininga di – særleg viss det gjeld å dele bilete av deg.
FN har ei lov om rettane til barn (FNs barnekonvensjon) som mellom anna seier:
I Noreg har vi òg ei barnelov som seier at barnet har rett til å bestemme stadig meir jo eldre det blir.
Dette betyr at barn skal bli teke på alvor, og at foreldra skal høyre på meiningane deira, til dømes når nokon ønskjer å dele bilete av barn med andre, slik som i sosiale medium. Di meining tel altså, sjølv om du ikkje er vaksen.
FNs barnekonvensjon seier òg at dei føresette har hovudansvar for omsorga og utviklinga til barnet, etter kva som er best for barnet. Foreldra dine skal altså verne deg viss dei meiner noko er skadeleg for deg. Viss dei har mistanke om at du gjer noko på nettet som er skadeleg eller farleg for deg sjølv eller andre, kan dei derfor setje grenser for kva du får lov til å gjere der.
Du kan lese om rettane dine i barnekonvensjonen på barneombudet.no
Kjelde: Redd Barna og Datatilsynet
Ei undersøking frå 2026 viser at i aldersgruppa 8-19 år, blir heile 8 av 10 barn og unge spora av foreldra sine, vener eller kjæraster.
Det er ikke akkurat tvang, men det er heller ikkje heilt fritt. I undersøkinga seier 11 prosent av dei som deler posisjon at dei har følt seg pressa til å dele med vener mot si vilje - eit tall som stig blant eldre jenter.
Barnekonvensjonen slår fast at alle barn har rett til privatliv. Foreldre si sporing og kontroll over kor barna er til einkvar tid, kan utfordre denne retten.
av de mellom 8-19 år som deler posisjonen sin har følt seg presset til det
Det er dine personopplysningar. Ta godt vare på dei.
Barneombodet passar på at rettane til barn og unge blir respekterte. Barneombudet skal spesielt følgje med på at interessene til barn blir varetekne, og at Noreg overheld FNs barnekonvensjon. På barneombudet.no kan du mellom anna lese meir om rettane dine og få tips til kva du kan gjere dersom du meiner at du treng hjelp.
Digital kvardag: Når du bruker mobilen, er på nett eller har appar der du kan dele bilete og anna, har du òg ansvar for det du deler – både om deg sjølv og andre.
Uønskte hendingar: Nokre gonger går det gale. Veit du kva du skal gjere eller kven du skal snakke med då?
Kjeldekritikk: Når du les nyheiter, skal finne informasjon til skuleoppgåver, går inn på saker kjende og ukjende deler i sosiale medium, eller du ser reklame for noko du har lyst på, er det viktig å kunne skilje mellom det som er falskt, og det som er ekte. Korleis gjer du det?