Det er gøy å være sosial på digitale medier. Du kan snakke med kjente og ukjente, game og dele bilder og filmer med andre. Du kan også kommentere og like det andre har delt. Når du har en konto, er det du som er ansvarlig for det du deler der. Du har også ansvar for hva du kan dele om andre og hva du absolutt ikke bør dele.
Hvis du har lyst til å dele bilder av vennene dine gjennom ulike apper, må du spørre om lov først. Hvis du har et bilde av en kamerat på mobilen og har lyst til å videresende det til andre, må du også spørre først. For selv om du synes bildet er morsomt, er det ikke sikkert kameraten din er enig i at det skal deles med andre.
Det som føles greit for deg, er kanskje ikke greit for andre. Det gjelder også bilder eller annen informasjon om andre. Du kan ikke dele hva du vil om andre, selv om du for eksempel har en blogg. Det er derfor viktig å vise respekt for andre når du er sosial på nett.
Ytringsfrihet er en viktig menneskerettighet. Dersom du er uenig med politikerne og avgjørelsene deres, har du derfor lov til å si det og diskutere det med andre. Ytringsfriheten gir deg rett til å fortelle om dine egne meninger, kommentere det andre deler og å produsere ditt eget innhold med bilder, tekst eller film. Det vi sier bør likevel være saklig. Ytringsfrihet betyr ikke at vi har rett til å si ting som er krenkende, diskriminerende eller sjikanerende om andre.
Du må gjerne ta bilder og film av deg selv og vennene dine, så lenge alle synes det er greit, og det ikke gjøres i skjul. Men, hvis du ønsker å dele disse bildene med andre, er det viktig å kjenne til reglene.
Vi skiller mellom to typer bilder: de bildene som har personer som hovedtema, og de som har aktiviteter som tema.
1. Dersom det er personer som er hovedtemaet på bildet, skal du alltid spørre om lov før bildene videresendes eller deles. Dette gjelder også gruppebilder, slik som for eksempel klassebilder. Fram til du er 13 år er det faktisk foreldrene dine som har ansvar for å godkjenne slik bildedeling, så snakk med dem om hvordan dere tenker dette kan gjøres. Kanskje kan du få lov å si ja til noe deling av bilder mellom deg og vennene dine, så lenge du selv synes det er greit?
2. Dersom det er selve situasjonen eller aktiviteten som er i fokus, og akkurat hvem det er som er på bildene er mindre viktig, kan bildene deles uten å spørre om lov hvis de ikke føles ubehagelige for dem det er bilde av. Eksempler på dette kan være avstandsbilder av et 17.mai-tog eller av publikum på en fotballkamp.
NB: Dersom du vil dele bilder av andre, bør du uansett ha som hovedregel å alltid spørre om lov først, og få et skikkelig JA, for å være sikker på at du ikke gjør noe galt. Dersom den som har sagt ja ombestemmer seg, må du hjelpe til med å få fjernet bildet.
Når er du egentlig gammel nok til å opprette en egen konto på sosiale medier? Det er ikke helt enkelt å svare på. Mange sosiale medier (slik som Snapchat, TikTok, Instagram og Facebook) har 13-årsgrense for å opprette en konto. Denne grensen er satt fordi du ikke har lov til å gi fra deg personopplysninger før du fyller 13 år uten at foreldrene dine har godtatt det.
Dette betyr at før du fyller 13 år, må disse tjenestene ha foreldrenes godkjenning for at du skal kunne opprette en profil og dele personopplysninger. Er du under 13 år, kan det altså være tillatt å opprette en profil på sosiale medier dersom foreldrene dine sier det er greit. Det er tjenestene som må ha en løsning som gjør det mulig for foreldrene dine å godkjenne dette. Ikke alle sosiale medier har en slik løsning. Da kan du bli oppfattet som eldre enn du er hvis du lager en konto der.
Du må derfor snakke med foreldrene dine dersom du ønsker å bruke slike apper. Det kan også være greit å sjekke om andre på samme alder bruker dem. Hvis du er den eneste i klassen eller i vennegruppen din som ikke får bruke slike apper, kan det føre til at du føler deg utenfor sosialt. Det bør du derfor snakke med foreldrene dine om.
Kilde: Medietilsynet og Datatilsynet
En undersøkelse fra 2020 viser at to av tre i alderen 9 til 18 år har opplevd at foreldrene ofte eller noen ganger har delt bilder av dem på Instagram, Facebook eller Snapchat. Bare halvparten av dem sier at de ble spurt om lov forrige gang foreldrene delte et bilde av dem.
Tallene tyder på at mange foreldre ikke er gode forbilder og rollemodeller for barna sine på sosiale medier. Hvis barn skal lære seg å spørre før de deler bilder av andre, anbefaler Datatilsynet at foreldrene går foran som gode eksempler og spør barna først.
Dette gjelder også mange skoler der det blir delt bilder fra turer og arrangementer på nett uten at barna har fått si sin mening først. Hvordan er det på din skole? Hvis dere opplever at foreldre, skolen eller andre bruker bilder av dere på måter dere ikke ønsker, kan dere vise dem Datatilsynets veiledning om bilder av barn på nett.
Hele 14 prosent av barna (mellom 9 og 18 år) som hadde opplevd at foreldrene hadde delt bilde av dem på Instagram, Facebook eller Snapchat, syntes det var flaut forrige gang det skjedde. 11 prosent sa de ikke likte det.
Du har ansvar for det du deler om både deg selv og andre - bruk ansvaret på en god måte!
Barneombudet passer på at barn og unges rettigheter blir respektert. Ombudet skal spesielt følge med på at barns interesser blir ivaretatt og at Norge følger FNs barnekonvensjon. På barneombudet.no kan du blant annet lese mer om rettighetene dine og få tips til hva du kan gjøre dersom du mener at du trenger hjelp.
Personvern: Vi har alle noe vi ikke ønsker å dele med andre – ikke fordi det er ulovlig eller noe vi må skjule, men rett og slett fordi det er privat. Personvern betyr at du har rett til privatliv.
Uønskede hendelser: Noen ganger går det galt. Vet du hva du skal gjøre eller hvem du skal snakke med da?
Kildekritikk: Når du leser nyheter, skal finne informasjon til skoleoppgaver, går inn på saker kjente og ukjente deler i sosiale medier eller du ser reklame for noe du har lyst på, er det viktig å kunne skille mellom det som er falskt og det som er ekte. Hvordan gjør du det?
